Gå til sidens hovedinnhold

Med bred brøytebil i trange gater

– Her er gårdsplassen nettopp måkt, så her får vi prøve å legge igjen minst mulig, sier Birger Arthur Søyland og snur plogen foran på brøytelastebilen.

Artikkelen er over 3 år gammel
For abonnenter

Nyåret kom med tett snøvær og kommunens mannskaper har brøytet mange mil med veier denne uken – om og om igjen. Veinettet er på 12 mil, samt fortau og parkeringsplasser.

– Vi må jo få folk fram, slår brøytemannen fast.

Det er vel få som sjekker yr.no like ofte som denne gjengen her.

– Det har liksom en tendens til å lave ned akkurat rundt jul og nyttår. Det kan være helt bart fram til lille julaften, men du kan være helt sikker på at det snør i løpet av julen.

 

Telen har klatret opp i den høye Volvoen og blir med på dagens første runde på Anundskås. Det er onsdag og det har snødd tett hele kvelden og natten i forveien. Og mer snø er det meldt.

Birger Arthur har én hånd på rattet og én hånd på joysticken som styrer plogen.

– Vi kjører litt sakte her, for ellers fyller vi opp fortauene som nettopp har blitt kjørt, forklarer han idet vi passerer sykehuset.

 

Den slapsete snøen i veibanen kastes forsiktig opp på brøytekanten, men så fort vi nærmer oss innkjøringen til sykehuset, svinges plogen motsatt vei for å ikke legge igjen en stor snøkant der bilene kjører inn og ut. Høyrehånda på joysticken jobber konstant. Samtidig pendler øynene mellom sidespeilene og grøftene, på stadig jakt etter logiske plasser å legge fra seg snøen.

– Vi må jo bli kvitt den på et vis, men vi har jo kjørt disse rundene noen ganger og vet hvor det egner seg å legge snøen, forklarer han.

Bilen går raskt opp mot slalåmbakken. Anundskåsbakken, eller Bergstuguvegen som den egentlig heter, er en kjent utfordring vinterstid.

– Nå tar vi to runder opp her, og så strør vi på den siste, forklarer sjåføren. Det praktiske med Volvoen er at den har sandlass på planet. Strøingen styres med en fjernkontroll. Samtidig forteller kameraet på planet hvor mye sand som er igjen.

 

– Det er så viktig at politikerne har prioritert at vi har godt og praktisk utstyr til denne jobben. Det trengs, sier Arthur, som etter 18 år i brøytebil vet hva utstyret har å si for resultatet.

Karene i ingeniørvesenet i kommunen har lang ansiennitet og bred kompetanse. Det er liten gjennomtrekk – takket være et godt miljø.

– Folk blir til dem går av med pensjon. Vi har radiosamband mellom bilene og en god tone, så det er sjelden en kjedelig dag på jobb.

Vi har snudd på toppen og er på vei ned bakken igjen.

Nå tenker jeg det skal bli bra her. Jeg har satt på ruglete stål på plogen også, sånn at vi får lagd litt struktur i veibanen og harvet opp litt av den gamle singelen også, forklarer han.

 

I dag prioriteres bakkene først. Og Timebuss-rutene. Finpussen på boligfeltveiene får tas senere på dagen.

Hellebrekkevegen gir brøytemannskapene noen utfordringer. Smal vei og krappe svinger krever konsentrasjon. Den store doningen med plogen foran fyller hele veibredden.

Lastebilen må rygge og rikke seg framover rundt svingen. Og så var det dette med å ikke fylle opp de nymåkede gårdsplassene med for stor brøytekant, da. Det er lettere sagt enn gjort når det er tett mellom gårdsplassene på begge sider av veien. Birger Arthur svinger plogen hit og dit, rygger og lirker seg framover. Og til slutt er også denne veien ferdigbrøytet.

 

– Vi får komme tilbake og ta litt mer her når den bilen er flyttet, nærmest tenker han høyt. Parkerte biler langs veien er alltid et hinder, men brøyterne har forståelse for at det noen ganger er nødvendig i trange boligfelt.

– Det har faktisk blitt mye bedre. Huseiere har gjerne tatt litt av hagen sin for å lage plass til flere biler, så det hjelper seg, konkluderer Birger Arthur. På morgenen startet han i Larskåsvegen. Nå er bakkene på Anundskås tatt. Det er tid for lunsj, før nye boligområder skal håndteres.

 

Kommentarer til denne saken