I framtida vil det neppe være nok spillere til at Notodden Fotball kan drive med spissing av lag basert på egne innbyggere, mens Snøgg skal ta seg av dem som bare vil være med for moro og ha det sosialt sammen. Fødselstallene er ikke på fotballens side, og det er ikke lenger slik at «alle» spiller fotball på fritida. Den trenden har vart noen år – og vil neppe snu.

Helt siden Notodden Fotball ble stiftet har det vært en evig diskusjon om hvordan fotballen skal organiseres. Lag, kjønn og aldersgrupper har blitt flyttet fram og tilbake, og utallige løsninger har blitt presentert og prøvd. Man kunne skrevet en lang avhandling om problemstillingen. Og nå er vi i gang igjen. Takket være en ullen samarbeidsavtale.

Jeg har skrevet noen kommentarer om temaet de siste 20 årene, og det virker som om dette er en debatt som aldri vil ta slutt – akkurat som skoledebatten. I 2017 skrev Notodden Fotball og Snøgg under på en samarbeidsavtale som de trodde skulle legge debatten død. Den åpner for at begge klubber kan ha aldersbestemte lag og seniorlag for gutter og herrer, mens Snøgg skal organisere all jente- og damefotball. På guttesida skal NFK ta seg av den aktive spillerutviklingen, kall det toppingen, og ha det spissede tilbudet for de som virkelig vil satse på fotball, mens Snøgg skal ha ansvaret for det som i avtalen blir kalt bredden. Eller sagt på en annen måte. De som ikke ønsker å legge så mye tid og trening i fotballen, men mer ha det som en sosial aktivitet på fritida. Så kan man naturligvis spørre seg hvor den grensa skal gå.

Debatten denne gang handler om spillere som fra neste år skal spille G-16 fotball. 14-åringene har i år spilt for Snøgg, men nå har klubbstyrene i Snøgg og Notodden Fotball bestemt at aldersgruppa skal flyttes over til NFK fra neste sesong – mot både trenere og flertallet av foreldrenes vilje. Sistnevnte støtter seg naturligvis på avtalen fra 2017, som åpner for at spillerne kan fortsette i Snøgg som breddelag. Styret i Snøgg Fotball har begrunnet flyttingen av spillerne med at de ikke ønsker å splitte aldersgruppen på to lag, og mener derfor at NFK er best skikket til å ta vare på alle spillerne – uansett hva slags ambisjoner de har. Et annet argument er at antall aldersbestemte fotballspillere synker, og det hevdes at det ikke er nok spillere til at begge klubber kan ha 16-årslag neste sesong.

Så kan man selvfølgelig stille spørsmål om den aldersbestemte fotballen på Notodden skal være klubbstyrt, trenerstyrt eller foreldrestyrt. Klubbstyrere er valgt av medlemmene, og dermed gitt mandat til å ta slike valg som Snøgg nå har gjort. Den store svakheten i denne saken er imidlertid samarbeidsavtalen fra 2017. Den åpner for stadige omkamper, selv om intensjonen med avtalen var at begge parter ønsket en klarhet i fotballtilbudet på Notodden – og at klubbene ikke skulle ha konkurrerende tilbud. Og det hadde gått fint det - om det hadde vært 40 spillere i årskullene.

Tanken med et spisset tilbud i NFK og et breddetilbud i Snøgg er i utgangspunktet bra. Utfordringen er at en slik modell krever en god del flere spillere enn om én klubb hadde ansvaret for alle. Det som nå skjer viser dette med all tydelighet. Klubben, som både Snøgg og NFK var enige om skulle satse på et spisset tilbud, må nå ta med seg hele årskullet – og forsikre om at de også skal være breddeklubb for 2007-årgangen. Og hva skjer med 2008-årgangen i 2023, 2009-årgangen i 2024? Vi kan ikke ha slike diskusjoner og debatter hvert år basert på hva trenere og foreldre til enhver tid mener. Dette må klubbene finne ut av. Men samtidig sier sportslig leder i NFK, Tore Pedersen at de ønsker et spisset juniortilbud i årene framover, og at alle lokale spillere i framtiden ikke kan regne med å få et tilbud i NFK. Det blir noen motsetninger og paradokser her som gjør det forståelig at det blir stilt spørsmål om hvor de da skal spille.

Noen vil selvfølgelig si at det beste er å slå sammen Snøgg og Notodden Fotball til en klubb som favner alle. En annen løsning er at Snøgg tar seg av jente- og damefotballen, mens Notodden Fotball tar seg av gutte- og herrefotballen. Man har prøvd modeller hvor Snøgg har ansvar for barnefotballen, og NFK overtar guttene fra 13 år. Men uansett modeller har det dukket opp jevnlige diskusjoner, og det har oppstått sterke grupperinger med utspring i engasjerte foreldregrupper.

Hvordan skal man så løse det evigvarende spørsmålet rundt organisering? Det fasitsvaret er det trolig ingen som har, men det som nå skjer viser at dagens samarbeidsmodell ikke holder mål basert på hvor mange det er som spiller fotball i den aktuelle aldersgruppen. Slik avtalen står i dag kan den tolkes akkurat som man vil, og da vil det bli nye diskusjoner også i framtiden. Og det vil bare skape negativ oppmerksomhet rundt fotballen, og da blir alle tapere.