(TA:) Det sier rektor Arne Grave på Nome videregående skole. Sammen med daglig leder Torgeir Straand i Telemark technologies har det vært utstrakt samarbeid for å få laget nyvinningen som kan endre norsk landbruk, og hverdagen for mange.
– Denne kommer til å bli like vanlig på hver gård som septiktanken var i sin tid, er spådommen fra Straand som han står fast ved.
Årlig miljøpris
Hvert år i 15 år har Vestfold Venstre og Telemark Venstre (nå Vestfold og Telemark Venstre) foretatt tildeling av «Årets miljøpris».
Overrekkelsen av miljøprisen 2022 skjedde på Park hotell i Sandefjord lørdag. Tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen delte ut prisene til Arne Grave og Torgeir Straand.
Prisen ble kjent tidligere i sommer på verdens miljødag, men det var først nå den høytidelige overrekkelsen fant sted.
– Det er en prosess som har pågått i 20 år, påpeker Arne Grave som først har kommet med på oppløpssida, og som henviser til den omfattende jobben som er gjort underveis.
– Det er imponerende, og noe dere kan være stolte av. Det er her det utvikles og her det tas i bruk, og det har stor rekkevidde utover denne regionen, sa Elvestuen.
Grave takket for prisen og pekte på at dette er starten på noe som kan bli veldig spennende.
Ikke minst under den pågående strømkrisa.
– Spesielt under kriser blir dette aktuelt, og veldig lett å få blest om. Vi har hatt besøk av to ministre i det siste som har sett verdien av dette. Vi er veldige stolte over den prisen, og det den gjør for å anerkjenne den posisjonen vi har.
– Takk for en viktig pris til en viktig sak. Biogass er en del av det store bildet. Det handler om lage sin egen gjødsel på sin egen gård. Det er ikke noe nytt, sa Straand i et historisk tilbakeblikk.
Dette er også en naturlig prosess, som er mer vanlig andre steder
– Jeg kom i prat med en bonde som ønsket et biogassanlegg. Han hadde i vært i Afrika for 20 år siden, og der drev mange som hadde to kyr et biogassanlegg. En lufttett dunk med husdyrmøkk, kloakk og matrester gir en bakteriekultur og biogass. Den ble brukt til å varme vann. Dette er en naturlig prosess som tar millioner av år på sjøbunnen, som vi bruker et døgn på i Telemarksreaktoren.
Reduserte utslipp
Telemarksreaktoren kan monteres i alle fjøs med bløtmøkk, og gjør kumøkk om til gass som fører til oppvarming, og gjødsel som kan spres ut igjen på jorda. Dette vil både føre til reduserte utslipp og reduserte kostnader.
Eller som Torgeir Straand sier det:
– Anlegget produserer energi, og det gir en veldig god nitrogengjødsel og du tar ut klimagassen metan. Det er et veldig fint kinderegg.
Han var også stolt og fornøyd etter prisutdelingen.
– Denne prisen er veldig viktig for biogassaken og alle som jobber med det.
Håvar Bettum fra Tønsberg Venstre ledet seansen under prisutdelingen, og hadde en runde med prisvinnerne og Elvestuen med spørsmål og svar. Det kom også spørsmål fra salen med Venstre-politikerne fra fylket.
Prisvinnerne følte at det ble sagt mye fornuftig, og ikke minst Elvestuen som mente at det er nødvendig endre støtteordningene.
– Støtten i dag slutter for tidlig. Vi må lage regnestykkene og støtteordningene ut fra målene vi har satt, påpekte han.
– Det må samsvare. Det grønne gassfeltet må likestilles med det svarte, sier Straand med henvisning til en sterkt subsidiert oljevirksomhet.
– Det er også spennende at det blir sagt at dette bør være en del av landbruksoppgjøret, mener Grave.
Straand påpeker også at i et land som Norge er det nødvendig å få til desentralisert teknologistruktur, aller helst allemannseie.
For lite penger
Det største problemet akkurat nå er at støtteordningene er av et begrenset omfang. Det har økt fra 107 til 157 millioner. Men det er altfor lite til å nå mål om kutt og gi støtte til de som ønsker det.
Torgeir Straand viste til at det er et vedtatt mål med 30 prosent av husdyrmøkka i Norge gjennom et biogassanlegg i løpet av 2020.
– Vi er allerede forbi det året, og det vi har er i overkant av en prosent. For å nå målet må vi ha ca. 5000 gårder med biogassanlegg. Det anlegget vi har på Søve koster 2 850 000 kroner. Det er omtrent som verdien av en ny traktor med 45 prosent investeringsstøtte. Totalt vil det koste 14 milliarder kroner, og så kan vi trekker fra sju milliarder med støtte, men like fullt mangler det sju. Da hjelper det lite å øke ordningen med noen få ekstra millioner. Det er dere som må gjøre det politiske arbeidet for at dette skal bli allemannseie, påpekte han.
På årets Dyrsku blir det en presentasjon av Telemarksreaktoren. Der lanseres et nytt, nordisk biogassamarbeid sammen med jærske BRI Agri og danske Greenfarm.
Patentet på Telemarksreaktoren eies av Yara, USN og Waterment (Telemark Technologies og BRI Agri) med en tredjedel hver. Aktørene samarbeider i en teknologiklynge.
- Telemark Technologies, USN og Yara er alle viktige medlemmer i industri- og teknologiklyngen Powered by Telemark. Aktører som er aktive i å løse de viktigste bærekraftsmålene. At de tre har funnet hverandre i å løse to av klodens viktigste utfordringer om dagen i en og samme innovasjon, knyttet til mat og energi, er et glimrende eksempel på innovasjon i samarbeid, sier daglig leder Bård Stranheim i tekonologiklyngen.
Yara uttaler dette i forbindelse med prisutdelinga:
«For Yara er samarbeid som dette viktig for å nå våre strategiske mål. Som selskap er vi avhengig av innovative arenaer og aktører som bringer frem løsninger som bidrar til å redusere utslipp og sikre en bærekraftig verdikjede for mat».
Begrunnelsen
Dette er begrunnelsen for miljøprisen:
«Nome videregående skole, avdeling Søve har med sitt mangeårige arbeid for tilrettelegging og utvikling av bioenergi-løsninger i samarbeid med Telemark Technologies AS, utviklet bærekraftige biogassreaktorer som er egnet som gårdsanlegg i Norge. Løsningen bidrar til reduksjon av klimagassutslipp fra det øyeblikk den blir tatt i bruk. Systemet er sirkulært ved at det leverer både energi og naturlige jordforbedrings-produkter av husdyrgjødsel og annet organisk avfall. Løsningen kan bidra sterkt til å gjøre vårt tradisjonelle landbruk klima-positive.»
Dette er et langvarig prosjekt der Nome videregående skole, avdeling Søve, har samarbeidet med nå avdøde professor ved USN Rune Bakke i nær 20 år om utvikling av en småskala bioreaktor.
Telemarksreaktorer er nå i drift ved Nome videregående skole, Tvedestrand videregående skole og under produksjon til Sortland videregående skole på Kleiva i Vesterålen.
«Løsningen er slik den foreligger et eksempel på lokal, bærekraftig tilnærming på veien mot å løse klimautfordringene vi står ovenfor der de oppstår. Løsningen passer derfor godt i småskalalandbruk som er typisk i Norge», lyder det videre i begrunnelsen.
LES OGSÅ:
