Tettstedet Tolga har fått 200 utflyttere til å ønske seg hjem igjen. Rådet til Notodden: – Dyrk hjemlengselen!

De satte seg ned med hver sin telefon, eks-ordføreren i Tolga og hennes 23-årige kollega. Etter 400 telefoner har Ragnhild Aashaug noen råd til Notodden kommune.

DEL

Hvordan skal vi få utflytterne til å flytte ut av storbyene og re-etablere seg på hjemplassen? Det er det mange kommunalt ansatte som klør seg i hodet for å finne ut av. For når de nye folketallene fra SSB foreligger så er det alltid noen få som kan juble, og veldig mange som bare kan sørge.

Taper innbyggere

Notodden har lagt på seg 6 nye innbyggere (+442 som følge av sammenslåing med Hjuksebø 1, januar) i årets første kvartal. 2019 var derimot et kriseår, med 75 utflyttinger. For Hjartdal var det motsatt: Noe økning i 2019, men 11 – i årets første kvartal.

Rundt i Kommune-Norge settes det nå i gang prosjekter for å øke tilflyttingen. I Fyresdal har de ansatt en blogger som skal løfte kommunen i sosiale medier. På Stryn ga kommunen i fjor bort 50.000 kroner i engangssum til innflyttede tomtekjøpere, som fikk ett eller flere barn innen fem år. På Kongsberg har de startet prosjektet Vekst i Kongsberg, og på Tolga bestemte altså eks-ordfører Ragnhild Aashaug seg for å ta opp telefonen å begynne å ringe.

Det vil si, fullt så enkelt skjedde det ikke.

– Vi startet først prosjektet Tolga 2020, et samarbeid mellom kommunen og den lokale sparebanken, forteller Aashaug til Telen.

– Jeg var så heldig å få med meg en kollega som er i målgruppa, og sammen deler vi en stilling. Vår målgruppe er folk som har vokst opp i Tolga kommune, men som har flyttet ut, og spørsmålet var: Hvor interessert var de egentlig i å flytte tilbake?

Dyrker hjemlengselen

Tolga kommune har over mange år ligget som nummer 1 på kommunebarometeret.

– Vi har fått tilbakemeldinger om at oppveksten opplevdes bra for mange, og med det i bakhodet, hadde vi en teori om at de kanskje var interessert i å gi sine barn den samme muligheten, forteller Aashaug.

-Samtidig kunne vi ikke ta det for gitt at de ville komme tilbake. Så for å få best mulig grunnlag for hvordan vi skulle jobbe, så måtte vi kontakte én og én.

Det er her telefonsamtalene kommer inn. 400 av dem. For Aashaug og kollega Sunniva Strypet googlet opp alle telefonnumre de kunne finne på lokale som var født mellom 1985 og 1995, og som hadde flytte fra hjemstedet.

– Det vanlige er vel heller en kampanje der man kjøper noen annonser i en Oslo-avis eller liknende?

– Ja, det er sånn jeg har jobbet med dette selv, da jeg var ordfører. Men vi har i stedet prøvd å dyrke hjemlengselen. Som en av dem vi ringte, og som nå flytter tilbake sa det: «Når du bor i en by har du alle muligheter til å tenke en karrierevei. Men skal du tilbake hit må du tenke litt annerledes, for her er det ikke så bredt jobbtilbud. Du kommer til et punkt der du tenker, hva er viktigst? Jobb eller kvalitetene på stedet hvor en bor?", gjenforteller Aashaug.

Følte seg sett

Å bli oppringt av eks-ordføreren for å gi råd om tilflytting til kommunen er ikke en daglig kost for de fleste. Og Aashaug forteller at mange fortalte at de følte seg verdsatt for hva de tenker og mener.

– Vi kalte det for #telefonheimafrå, og så profilerte vi det i sosiale medier, så det ble en snakkis. Det var en fin måte å komme i dialog med dem på, og få kartlagt hva som er viktigst for dem.

Kanskje var også timingen spesielt god, påpeker hun:

– Vi begynte å ringe midt oppi korona når alt er stengt ned, og de kanskje satt på trange hybler og leiligheter. Da var det kanskje godt at noen hjemmefra ringte og spurte: hvordan går det?

Selv om hun understreker at de har en god vei igjen å gå, har ukene med ringing gitt god respons:

– Halvparten sier at de kan tenke seg å komme tilbake.

– Har du et råd å gi til Notodden og Hjartdal kommune?

– Dyrk hjemlengselen og minn dem på alt som har gitt dem fine opplevelser. Og om ikke alle kommer tilbake så er de veldig gode ambassadører å ha der ute.




Artikkeltags