Han skriver at reisevanene blant folk og markedet har endret seg. Det er klart det har endret seg, når det har blitt for dyrt å bruke bussen og tilbudet har blitt for dårlig.

Lundeby må ta en titt på folks engasjement og kommentarer rundt denne saken, der kommer det klart frem at ALLE savner Timekspressen linje 1, og at dagens tilbud er latterlig dårlig og altfor dyrt.

Han sier også at det er uaktuelt å kjøpe nye busser. Viss det ryddes opp litt i korridorene og en får hivd ut noen ubrukelige overflødige ledere og papirflyttere med millionlønninger, blir det snart råd til nye busser. VY er dessuten et statlig selskap i et land med bunnløs økonomi, og bevilgningene sitter løst. Det handler om prioriteringer.

Dette er investering i infrastruktur som betaler seg på mange måter, for alle som bor langs denne traséen. Det er bare vinn-vinn for alle.

Lundeby har knapt nok satt sine ben på denne ekspressruten, og har lite kjennskap til hvordan det har fungert, og burde fungere i dag. Han sitter og ser i sine statistikker og ser at tallene begynte å kollapse i 2010. Det er ikke forsvarlig å drive sånn. Det er da man må spørre kundene om hva som har skjedd. Er det her Lundeby og hans ledere tror at det var fordi folk sluttet å reise, at man tok i bruk bilen isteden for bussen for morro skyld?

Før kunne vi ta bussen til Oslo på konserter og arrangementer, hvilken som helst dag, og komme hjem igjen med et smil. Det er det ingen som gjør lenger. For det første er det for kostbart, og for det andre går det ikke buss hjem igjen, siste buss går 22.00.

En nedgang fra 550 000 til 180 000 passasjerer per år har bare en forklaring; pris og tilbud.

En Time-ekspress fra Notodden til Oslo må drives og styres og prises fra Notodden, ikke fra Drammen eller Oslo.

Her må VY gi avdelingen på Notodden handlingsfrihet, egen økonomi og frie tøyler til å drive dette riktig selv, etter gammel oppskrift. Nytt utstyr må på plass, billettsystemet må forenkles og rettferdiggjøres. Alle skal kunne gå på bussene hvor de vil og når de vil, betale hvordan de vil, og til samme pris.

Atle Tjønnås