Gå til sidens hovedinnhold

«... slike gutter det vil gamle Norge ha!»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Talent og kompetanse er likt fordelt enten du er jente eller gutt, kommer fra bygd eller by, snakker norsk som ditt første-, andre- eller tredjespråk, kjenner til én kultur eller flere. Og, disse talentene bør Notodden kommune rekruttere til de viktige jobbene kommunen har i møte med byens borgere.

Som leder i kommunen var jeg alltid opptatt av å rekruttere rett person på rett sted. Det var på mange måter den viktigste jobben jeg hadde som leder. Rett person handlet om rett kompetanse, men mest om mennesket; personlige egenskaper og verdier.

«Født som mester, født som helt, å nei, det ble da ingen. Mot og kraft det vinnes litt og litt om senn.»

Min tilnærming var at man kan alltid kan tilegne seg nødvendig kompetanse for å kunne utføre en jobb - og kompetansebehovet vil til enhver tid endre seg.

Så, for meg ble det viktige og riktige å rekruttere mennesker som er villig til å tilegne seg nødvendig kompetanse gjennom hele livet, som er nysgjerrige og lærevillige og som overkommer hindringer og fortsetter å øve. Riktigere enn mennesker som så seg ferdig utdannet og kompetent før de startet i en jobb. Andre kompetanser som evnen og viljen til å samarbeide med andre, trygghet på seg selv i samarbeid med andre, ansvarsfølelse, evnen til å forstå en sosial setting og finne sin plass i et team, evnen til å kommunisere med forskjellige folk og viljen til å tolke hverandre i beste mening- dette er eksempler på egenskaper som er vanskelig å lære på skolen og som ikke måles på en test.

Kommunikasjon handler om mer enn språkferdigheter målt i et språkkrav. Det handler om uttale, om viljen til å forstå hverandre i beste mening, det handler om kulturelle koder, om høflighetskoder. Kommuniserer man i en tradisjon om at «den som tier, samtykker», eller «den som tier er ikke enig»? Har man en kultur der alle bidrar med det de kan, eller har man en assimilerende kultur, «kom som du er, bli som oss»?

En «kom som du er, bli som oss» -kultur går glipp av mange talenter. Talenter som Notodden kommune ikke har råd til å miste. En eldreomsorg som etter hvert inkluderer flerkulturelle brukere vil faktisk ha behov for stor språk- og kulturkompetanse for å kunne gi tilpasset omsorg. Flerkulturelle omsorgsarbeidere utdannet i Norge sitter med en kompetanse vi trenger i eldreomsorgen. De har tilegnet seg utdanningskompetanse om eldreomsorg i Norge, samtidig som de ofte sitter med en mangfoldskompetanse som gjør at de kanskje bedre kan anerkjenne at eldre er forskjellige med forskjellig bakgrunn og derfor vil ha forskjellig oppfatning av hva de opplever som god omsorg. Dette er en mangfoldskompetanse som også eldre fra alle ulike kår, fra bygd og by, som er innflyttere fra nord og sør i Norge og fra andre land i verden vil trenge og vil sette pris på. Og, mest av alt trenger de eldre å bli møtt med respekt og verdighet. En respekt som jeg vet at mange andre kulturer faktisk har i større grad enn hva vi har her i Norge.

Hvis man vil ha rett person på rett sted, så bør man ikke la et så smalt krav som en språktest definere hvem som har mulighet for å bli innkalt på intervju til en jobb. B2 er en test man må bestå for å kunne studere på universitet. Den sier noe om ordforråd, om evnen til å forstå en akademisk oppgave og å kunne skrive en akademisk oppgave.

Den sier ikke noe om holdninger, verdier og evner. Den sier ikke noe om hvordan man løser en praktisk oppgave. Den sier ikke noe om hva man opplever som viktig i kommunikasjon med kolleger. Den sier ikke noe om hvordan man samarbeider, om man er glad i mennesker, om man har med seg en tradisjon og kultur med stor respekt for eldre mennesker, om man er pliktoppfyllende, om hvilke erfaringer man har, om hvor utholdende man er i møte med utfordringer eller hvor fleksibel man er i møte med endringer.

Det er en forutsetning at du kan norsk for å ha en jobb i Norge. Det er også en forutsetning at du forstår norsk arbeidskultur og skjønner kodene for kommunikasjon mellom leder og ansatt og mellom kollegaer. Du må selvfølgelig kunne kommunisere med brukerne av den tjenesten du skal yte. Muntlig kommunikasjon er ofte det viktigste. Mine erfaringer er at innvandrere med norsk som sitt andrespråk gjør en betydelig innsats for å gjøre en god jobb samtidig som de «...øver jevnt og trutt og tappert...» på det norske språket. Det er en innsats det står stor respekt av og som viser karakter og utholdenhet i møte med utfordringer.

Mitt forslag er at man setter et krav for muntlig kommunikasjon. Min erfaring er at B1 muntlig er et realistisk krav å nå og et nødvendig nivå i en jobb hvor du hele tiden skal kommunisere med brukere. A2 muntlig burde være nok for å kunne kommunisere med kollegaer og bli en integrert del av et team på arbeidsplassen, og der jobben din hovedsakelig er en praktisk oppgave uten tjenesteytelse til brukere av tjenesten.

Man må slutte å tro at akademisk kompetanse er mer verdt enn yrkesfaglig og praktisk kompetanse. B2 språknivå er et språkkrav for å kunne lære og uttrykke seg akademisk. Det er ikke det som er behovet i kommunale oppgaver i møte med mennesker.

Ja, jeg tenker at et språkkrav om B2 til en jobb i Notodden kommune er diskriminerende. Jeg heier på Rødt sitt arbeid med å utforske lovligheten i et slikt krav og jeg er helt enig med Marta Pietryka; man må ha et språkkrav som er forenelig med jobben. Det som bekymrer meg aller mest er at Notodden kommune går glipp av «rett person på rett sted» når man ekskluderer en stor del av mulige søkere til kommunale stillinger. Det vil gå utover Notodden kommunes evne til å yte gode tjenester og god service til lokalbefolkningen.

Kommentarer til denne saken