Gå til sidens hovedinnhold

Skulptursamling kan havne i Verdensarven

Tidligere i år døde billedhugger Kjell Grette Christensen fra Rjukan.  Familien ønsker at NIA skal forvalte skulptursamlingen. Nå kan deler av samlingen oppleves på Telemarksgalleriet.

Utstillingen "Billedhugger Kjell Grette Christensen" viser skulpturer og modeller fra kunstnerens atelier. Billedhugger Kjell Grette Christensen (1940-2020) vokste opp på Rjukan. Han hadde sin utdannelse fra Statens Håndverks- og kunstindustriskole (1962-68) og Statens Kunstakademi under Per Palle Storm (1968–72).

Familien etter billedhuggeren har forespurt NIA om å forvalte skulptursamlingen. Utstillingen som åpnet sist lørdag, dagen før han ville ha fylt 80 år, er et tidlig ledd i prosjektet med å se på mulighetene for samlingen.

Inspirasjonen til utstillingen er hentet fra billedhuggerens atelier i Oslo, og hovedsakelig en vegg med hyller fulle av modeller, utkast og mindre skulpturer. Arbeidene slik de stod lagret viste en stor bredde innenfor materialer og uttrykk, og favnet kunstverk fra store deler av Christensens karriere.

- Litt over eggen

I forbindelse med en minneartikkel 18.april i år påpekte professor Øyvind Storm Bjerke at Grette står i en figurativ tradisjon.

- Han sto i en sterk figurativ tradisjon i norsk billedhuggerkunst, en tradisjon som forsøkte å forene klassisisme og modernisme. Jeg vil si at et romantisk temperament drev uttrykket hans i barokk retning, sa han til RA .

Grette Christensens kunstneriske uttrykket betraktes som en videreføring av den figurative tradisjonen i norsk billedhuggerkunst. Hans romantiske temperament drev hans uttrykk i en barokk retning. Han lot seg gjerne inspirere av litteraturen – alt fra gresk mytologi til populærkultur og tegneserier.

Professoren skrev for noen år siden en bok om kunstneren som ble 79 år gammel.

- Karakteristisk for mange av hans figurer er at de kan gi et inntrykk av å være i en liten ubalanse, at de er litt over eggen. Det bidrar til å gi arbeidene hans et driv, en medrivende følelse av dynamikk, påpekte Storm Bjerke.

I det offentlige rom

Grette Christensen har utført en rekke skulpturer plassert ut i det offentlige rom, bla. skulpturen av Stortingspresident Carl Joachim Hambro utenfor Stortinget. Flere av skulpturene står plassert i Telemark. Rundt omkring på Rjukan står flere av hans verker som «Vaskekona» – den 240 cm høye bronseskulpturen står plassert i Arbeiderkvinnens park på Rjukan langs med Sam Eydes gate. Skulpturen er et monument over de kvinnelige sliterne i norsk industrihistorie. Den ble gitt i gave fra Norsk Hydro i anledning byens 100-års jubileum i 2009. En annen dynamisk dame er «Elektra» utenfor Rjukanbadet.

Storegut og Helberg

I Utstillingen på Notodden er også en mindre versjon av Claus Helberg som er plassert ved Den Norske Turistforenings (DNT) sin første hytte – Krokan Fjellstue ved Rjukanfossen. Grette Christensen står også bak minnesmerket «Dråpen» over tungtvannssabotørene på Vemork. I Vinje finner man en annen stor og sentral skulptur av Grette Christensen. Monumentet over sagnet om Storegut ble avduket under Litteraturdagane i Vinje i 2014.

En av hans betydeligste verker er skulpturen av stortingspresident C. J. Hambro som står på Eidsvolls Plass utenfor Stortinget. Rallarmonumentene i Kirkenes, i Folldal og på Vemork er også sentrale verk.

Utstillingen vises i Sal 2 fram til 31. januar 2021.

Kommentarer til denne saken