Latterlig jubilant

REVYJUBILEUM: Det er ikke alltid lett å bli klok på de voksnes verden, syntes barnehagebarna Torunn Irene Rugaas og Mariann Darrud i ett av de litt tankevekkende numrene i Naringens jubileumsrevy.

REVYJUBILEUM: Det er ikke alltid lett å bli klok på de voksnes verden, syntes barnehagebarna Torunn Irene Rugaas og Mariann Darrud i ett av de litt tankevekkende numrene i Naringens jubileumsrevy.

Artikkelen er over 7 år gammel

Etter 20 år i humorens tjeneste er Naringen morsommere enn noen gang.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

 

Det skal godt gjøres å se morsomheter rundt hver sving. Men i Sauherad synes ikke det å være noe problem.

Uvanlig oppkjøring

Med 25 revynummer som perler på en snor imponerte Akkerhaugens revygruppe Naringen i år.

Prestasjonen blir ikke mindre imponerende av revysjefen sjøl ble lagt inn på sykehus halvannet døgn før premièren. Oppkjøringen gikk ikke helt som planlagt for resten av gjengen som måtte forskyve premièren til lørdag og ombooke samtlige gjester. Men det bar ikke forestillingen preg av da de fulltallig leverte den ene vittigheten etter den andre – med Arne Petter Akseth på permisjon fra sykehussenga.

Det eneste de skal passe seg for er for langsomme melodier. Da skal tekstene være desto kjappere i poengene for at ikke den gode stemningen fra forrige sketsj skal dale. Det unge bandet som bar det musikalske skal for øvrig ha skryt for svært høyt nivå.
 

Se flere bilder fra revyen!


Tatt på kornet

Rånerne fikk sitt, ordføreren fikk sitt og Jorid Vale fikk sitt. Man sitter utsatt til når man beveger seg i Naringens søkelys. Det er en hårfin balanse mellom å ta folk på kornet og å fornærme noen. Naringen kan kunsten.

Det som gjorde årets revy til en av de aller beste, var kanskje nettopp det at så mange av sketsjene hadde lokal snert. En genisterk i så måte var sketsjen "Sikra framtid" om laboratoriet på Lien oksestasjon som skulle klone fram ny rådmann i Sauherad med en dæsj av Dag Eilev Fagermo for selvtilliten, Ernst Valen for hårprakten, Odd Oskarsen for snakketøyet og Torstein Lindheim for det økonomiske blikket.

Andre godbiter i forestillingen er den enkle "Telenor" hvor samspillet mellom Eilo Kåsin og Mari Andrea Pettersen er avgjørende, "Stølbua" hvor Roar Torstveit er en fabelaktig Knut Buen og "Samekjørt" hvor Sauherad står i fare for å få en ekte same til lensmannskontoret.

Naringen må oppleves, ikke gjenfortelles. Siste forestilling på Akkerhaugen er i kveld.



Beate Evensen

Artikkeltags