I kristen tro strekker fastetiden seg over en mer enn seks uker lang periode, til minne om da Jesus fastet i 40 dager i ørkenen. I løpet av denne tiden motsto Jesus tre fristelser fra djevelen.

Fasten starter askeonsdag, som i år er 9. mars. Før den tid er det fastelavnsboller på fastelavnssøndag (6. mars) og fet middag på fetetirsdag (8. mars).

– Vi pleier å spise både fastelavnsboller og ha et kjøttmåltid på fetetirsdag. Deretter er det faste i 40 dager fram til 1. påskedag, forteller prest Steinar Ims og lærer Rita Ims.

Ellers i verden – og særlig i katolske land – er det vanlig å innlede fastetiden med en stor fest: Karneval.

I år feires for eksempel karnevalet i Rio fra 5. til 8. mars. Her i Norge arrangeres karnevalene stort sett i barnehager og på skoler.

Fra fest til faste

En av de mest kjente forklaringene på ordet «karneval» er at det stammer fra den latinske sammensetningen av ordene «carni» og «vale», som rett og slett betyr «farvel til kjøttet».

Selv om karnevalet har røtter fra førkristen tid, var det ikke før i middelalderen at festligheten virkelig begynte å bre om seg. Det startet i Italia, og i dag feires det karneval over store deler av verden.

Karnevalstradisjonen kan ha blomstret – og blitt til et ete- og drikkegilde – fordi folk måtte spise og drikke opp det de hadde av kjøtt og alkohol før fasten startet.

– Festen før fasten kan ha startet som en folkelig motreaksjon. Folk satte pris på en siste fest før den nøysomme og puritanske fastetiden, sier Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Kirken har også spilt en viktig rolle for at det skulle bli fest både før og etter faste. Kirken har jo god tradisjon med å lage festligheter ut av de religiøse høytidene, legger professoren til.

Deler med andre

Selv om karneval er blitt en suksess, er det så som så med fasting blant dagens kristne. Familien Ims konsentrerer seg imidlertid mer om fastetiden enn dagene før.

– For oss handler det om en bevisstgjøring rundt vår egen tro. Helsemessig er det også bra å holde seg unna kjøtt, alkohol og søtsaker. Men vi er først og fremst opptatt av å gjenoppfriske de gamle, kristne tradisjonene. I så måte er fastetiden veldig fin. Den minner oss om solidaritet, og om fromhetstanken til Jesus. Vi avstår fra noe og gir noe tilbake, forteller Steinar Ims.

De har valgt å være med på Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Hver dag ved middagsbordet legger de penger i en bøsse som de gir til fasteaksjonen etter påske.

– Vi legger på det vi ikke har brukt av penger på for eksempel kjøtt og dessert. Det vi sparer på å faste, deler vi med andre, forklarer Ims.

Familien har fastet i seks-sju år, og barna på 10 og 11 år er stolte av tradisjonen. Barna blir hvert år spurt om de vil faste, og de svarte ja i år også.

– Jeg synes det er gøy. Vi har mye god mat selv om vi faster. Og på lørdagene har vi lov til å spise litt godteri – og taco eller pizza med kjøtt, forteller sønnen Nore, som har pålagt seg selv faste fra spilling på skjermspill.

Lørdagsunntak

I løpet de 46 dagene fra askeonsdag til og med påskeaften, er det vanligvis de seks søndagene som er unntaket for fastingen. Hver søndag representerer en «minipåske», som en fest for Jesus’ seier over synden og døden.

– Vi har valgt å la lørdag være «fridagen» fra fastingen. Det er mest praktisk for oss. Men det er ikke sånn at vi skeier ut den dagen, understreker Rita Ims.

Den store utskeielsen kommer ikke før 1. påskedag. Da har familien alltid lammelår på menyen.

I fastetiden går det mye i vegetarmat, og de finner stadig nye og gode oppskrifter på internett. Fisk er det også lov til å spise.

– Men vi gjør ikke som en abbed i et fransk kloster. Han hadde en helt egen definisjon av hva som ikke er kjøtt. Abbeden sa at alt som levde i eller på vann, kunne spises i fastetiden. Dermed kunne han ha and til middag midt i fasteuka, smiler Steinar Ims.

– Bare sunt

Nicole Sonja Warmbrodt, klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo universitetssykehus, mener det bare er sunt å faste slik familien Ims gjør det.

– I de nye kostholdsrådene fra myndighetene heter det at man skal spise mye frukt og grønt, og at man ikke bør spise mer enn 500 gram rødt kjøtt i uka. Sånn sett kan det være gunstig å kutte ut kjøtt i en periode.

– Men da bør man ikke kompensere ved å spise for eksempel ett kilo rødt kjøtt i alle de ukene man ikke faster, påpeker hun.
professoren.

En asketisk øvelse

Fasting har røtter minst 3000 år tilbake i tid, og var en asketisk handling for å demonstrere kroppsbeherskelse.

Tidlige kristne asketer avsto fra mat og drikke fordi de mente det var en sammenheng mellom mat og det som er forgjengelig. Kjøtt og brød ble av asketene sett på som de mest forgjengelige matvarene. Disse forestillingene bygger igjen på trosforestillinger i gresk religion, forteller Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Hvis de ikke spiste og drakk, kunne de komme nærmere en fysisk udødelig tilstand. De som fastet, gjorde det for å sette kroppen tilbake til den tilstanden Gud skapte dem i i Paradiset. De mente at de egentlig ikke hadde behov for mat, sier Endsjø.

Om man ikke fastet selv, kunne man få utbytte av andre gjorde det. Spesielt krevde mange kristne at en av deres døtre skulle leve asketisk.

– Hun ble sett på som familiens vakre og engleaktige pike som skulle frelse og gi god helse til hele familien. Til tider døde slike kvinner av underernæring, men dette reduserte ikke frelsen verken for henne eller familien, forteller