Gå til sidens hovedinnhold

Drillet til nasjonaldagen

Artikkelen er over 10 år gammel

Glem nystrøkne bunader og forseggjorte skolefaner. 17. mai-togets mest iøynefallende er drillerne.

– Da kan dere stille opp! Så teller jeg åttere. En-to ..., sier trener Kjersti Vrålstad bestemt, og får et tjuetall drillpiker inn i taktfast marsj rundt skolegården.

Med 17. mai og Karl Johans gate i sikte har alle medlemmene i Oslo Drill møtt opp til felles paradetrening.

– Store deler av året er det konkurransedrill som gjelder. Men seks uker setter vi av til 17. mai. Det er den anledningen vi har til å få vist folk flest noe av det vi driver med, sier Vrålstad.

– Vi skal gå i Karl Johans gate, og kanskje kommer vi på TV! sier ti år gamle Martine Amsrud Dietz som for anledningen er utstyrt med pom poms i stedet for drillstav.

– 17. mai er gøy. Folk vinker, og mange kommer bort og spør hvordan vi gjør det, og vil prøve selv. Men det er mange triks som ser enkle ut, men som er vanskelige, advarer hun.

Konkurransesport

Drillen skal ha kommet til Norge på 50-tallet, og Bjølsen ungdomskorps fra Oslo var de første til å stille med drill i et 17. mai-tog, nærmere bestemt i 1959. I dag er det rundt 3500 drillere i Norge, fordelt på 334 korps. 21 av dem er rene drillkorps.

– Antall drillere økte mye på begynnelsen av 2000-tallet, og særlig etter at man startet opp med NM igjen i 2002, sier nasjonal drillkonsulent i Norges Musikkorps Forbund, Ingrid Yerlikaya.

For selv om folk flest forbinder drilling med korps og 17. mai, er det for mange av utøverne først og fremst en konkurranseidrett. Drillkonkurranser holdes over hele Norge, og norske drilltropper deltar både i EM og VM.

Drilling deles inn i to grener, korpsdrill og sportsdrill. Begge grenene har koreograferte show til musikk med drillstaven som sentralt element, men sportsdrill har mer innslag av akrobatikk. Sportsdrill ligger under Norges Gymnastikk- og Turnforbund, mens korpsdrillen altså hører til under Norges Musikkorps Forbund.

– I mange land er sportsdrill størst. Men i Norge står musikkorpstradisjonen sterkt, og derfor er nok korpsdrillen blitt såpass stor her, sier Yerlikaya.

Uten å miste staven

Flere av deltakerne i Oslo Drill deltok nylig i EM.

– Jeg fikk en 13. og en 14. plass, forteller Karin Elizabeth Hansen (17) som har holdt på med drilling i åtte år. Hun deltok som solist, men man kan også stille som tropp eller duett.

– Alle jobber mot NM i juni. Men det varierer veldig hvor mye tid drillerne våre legger ned. Noen er veldig ivrige og øver nesten hver dag, andre øver nesten bare når de er på trening, forteller trener Vrålstad.

Uansett kan foreldrene glede seg over at drilltroppen, i motsetning til mange musikkorps, er dugnadsfri.

– Vi tjener penger på å stille opp på kommersielle ting, forteller Renathe Åsvatne.

– Jeg har blant annet vært med på «Senkveld» og en Lotto-reklame. Og nylig stilte jeg opp i et utdrikningslag, der bruden skulle lære å drille, fortsetter hun.

Men akkurat nå er det å ha kontroll på både takt, telling og drillstav på 17. mai som gjelder.

– Å miste drillstaven er ikke så ille, det skjer hele tiden, sier Vrålstad.

– Men jeg hørte om ei som mistet staven i vannet i fjor, da de marsjerte over en bru. Det er nok litt verre.

Kommentarer til denne saken