Da var vedtaket fattet. Det blir oppsplitting av Vestfold og Telemark fylkeskommune. De fleste vet hva jeg mente om den saken. Noen ganger vinner man, andre ganger taper man – demokratiet vinner hver gang! Debatten ble heldigvis bredere enn det så ut til for en drøy måned siden. Ingen av de som stemte for en oppsplitting kan komme i etterkant å mene at de ikke kjente holdningene på begge sider av saken. Det så en stund ut som argumenter som «Jeg kommer fra Telemark – jeg er telemarking – derfor skal fylket splittes» skulle få prege debatten. Det ble bredere. Konstruktive innspill fra et bredt sammensatt Vestfold og Telemark.

Debatten har faktisk satt engasjementet for fylkeskommunen på dagsorden igjen. Og godt er det. Fylkeskommunen forvalter oppgaver og verdier som har direkte innvirkning på ditt og mitt liv. Den leverer tjenester, den er en utviklingsaktør og den er blant regionens største arbeidsgivere. Den betydde noe i går, betyr noe i dag og skal være betydningsfull i fremtiden - i gammel innpakning med nytt innhold. Du får nemlig ikke tilbake Telemark fylkeskommune anno 2018! Det skal vi som er folkevalgte i fylkets kommuner sørge for. Det er en marsjordre til den nye fylkeskommunens folkevalgte at vi, innbyggere og næringsliv, frivillighet og ansatte får en organisasjon med initiativ og kraft som oser av fremtidsoptimisme, utviklingsarbeid og faglig kompetanse som tar Telemark inn i fremtiden med det beste fra fortida, nytt blikk og kreative samarbeidsformer.

Personlig har jeg noen erfaringer med å håndtere noe jeg mente var et dårligere utgangspunkt og bruke det som en fordel inn i en ny tid.

Jeg mistet en betydelig del av synet mitt tilbake i slutten av 2008 og måtte forholde meg til 17% syn og karakteristikken «sterkt svaksynt». En situasjon som snudde opp-ned på livet mitt. Det gav meg andre rammer å leve etter, i løpet av et par ulykksalige sekunder, og jeg måtte finne nye måter å løse gamle oppgaver på.

Etter en stund med ergrelse og fortvilelse, brukte jeg egen kunnskap, gode venner, familie, og ulike organisasjoners kunnskap og hjelp for å få meg selv på beina igjen med en livskvalitet som er minst like god i dag som før ulykken.

En viss relevans har den historien til de mange (av oss) som mente at Vestfold og Telemark fylkeskommune hadde livets rett.

Nå er det viktig å ikke bruke mer enn et par dager på å deppe, før vi krummer ryggen og «gønner på» med nytt pågangsmot. En prosess for å reversere et reverseringsvedtak håper jeg ingen bruker krefter på. Det ville gjort situasjonen enda mer meningsløs.

Tida er straks inne for å lete etter de aller beste måtene å ta med seg erfaringer fra dagens organisasjon, inn i den nye fylkeskommunen som oppstår januar 2024. Det finnes garantert samarbeidsområder og positive erfaringer som vi nå må legge i potten for en dagsaktuell, fremtidsrettet og kvalitetsbevisst Telemark fylkeskommune i utfordrende tider fremover.

Dagens organisasjon får helt andre forutsetninger for drift om et par år. Mindre, mer sårbar, trolig med mindre penger til rådighet. Da er min forventing at man allerede nå bygger relasjoner som kan vare inn i fremtiden. Som ordfører i Hjartdal er det uakseptabelt å se et dårligere tilbud til mine innbyggere i morgen enn hva vi hadde i går. Det forventer jeg at fylkestingets flertall hadde med seg når vedtaket ble fattet.

Velger vi å lete etter mulighetene, strekker oss i nye retninger og «vrenger sjela» til beste for den nye fylkeskommunen har jeg tro på, slik jeg måtte innfinne meg med selv etter ulykken, nye måter å løse gamle oppgaver på. Nye måter å løse oppgaven bedre på og nye samarbeidsformer som sikrer et tjenestetilbud, et utviklingsarbeid og en arbeidsgiverpolitikk for de ansatte som oser av stolthet og vilje til å tro på fremtiden.

I dag skriver jeg dette med litt motstand, men tror – innerst i inne – at den strie telemarkingen skal finne frem øksa i fylkesvåpenet og starte arbeidet. Etter min mening med et dårligere utgangspunkt, men med holdninger som har sikret vår folkekultur, kraftutbygging, industrialisering og reiseliv en betydelig posisjon nasjonalt og internasjonalt.

Intet mindre bør være forventninger til fremtiden. Norges første klimapositive industriregion, en bærekraftig reiselivsdestinasjon, en forventning om å levere de beste fagarbeiderne i verden, en nasjonal kulturbærer og med infrastruktur som gjør det enkelt, rask og trygt å ferdes inn og ut av Østlandets midtpunkt.

Det blir en krevende jobb, men telemarkingen har ord på seg for å ofre blod, svette og tårer for å lykkes.

Lykke til!

Bengt Halvard Odden, Ordfører Hjartdal kommune