Hvordan er det å sitte i kommunestyret i Notodden og hvordan burde det være. Har debattene i kommunestyret noen hensikt eller er det bare tidtrøyte der noen finner sin "scene"? Jeg er ingen filosof, men jeg tenker av og til på Sokrates som gikk rundt på torget/agoraen i Athen ca 450 år f.kr og snakket med folk. Sokrates hadde en metode for å nærme seg andre på ved å spille uvitende eller undrende i samtale med andre. På den måten fikk han folk i tale og gjennom det utvidet han og samtalepartneren horisonten og nådde en høyere erkjennelse. Dette kalles den sokratiske metode eller dialektikk. I dialektikken har man en tese og en antitese som vi også kan kalle argument og motargument. Målet for dialektiske metode er at tesen og antitesen skal ende opp i en syntese som gir en ny forståelse av tematikken og bringer den opp på et høyere nivå. En skal faktisk bli klokere gjennom en meningsutveksling. Min litt enkle tolking av dialektikken er at en skal gå til en debatt med undring, åpenhet og ikke minst tillit til de andre deltakerne. Målet er jo at alle skal bli klokere av debatten eller gi oss mer kunnskap.

Hva har dette med kommunestyret på Notodden å gjøre? Jeg har inntrykk av at når vi entrer kommunestyresalen så er det ikke med undring, åpenhet og tillit, men med skråsikkerhet. I alle fall virker det slik. Målet med debatten blir ikke å komme fram til en bedre løsning dere alle blir hørt. Det er som om det er en lydtett mur midt i salen. Ofte kunne en gått til avstemming kvart over seks. I stedet sitter vi til klokka er over 2200 uten at noen har skifta standpunkt. Vi har slutta å lytte for lenge siden.

Hvordan får vi gjort kommunestyret om til den arenaen det burde være? Det handler om debattkultur og tillit. Tillit til hverandre. Tillit til administrasjonen. Tillit til fagmiljøer. Evnen til å lytte. I rådmannens framstilling til reduksjon i antall representanter i kommunestyret, bruker han ordet tillit flere ganger. KS bruker det samme i sin "lokaldemokrati og tillit". Jeg vet ikke om en reduksjon av antall representanter vil gjøre noe med dette tillitsforholdet og klimaet i kommunestyret, men jeg er villig til å prøve. Jeg håper at en reduksjon i antall representanter og gjennomgående representasjon vil gjøre at vi greier å bygge broer tvers over midtgangen i kommunestyresalen. Ved gjennomgående representasjon vil vi møte hverandre i andre utvalg og slik bli kjent med hverandre på en annen måte. Et mindre antall ville også gjøre det mulig å møtes til skoleringer oftere enn vi gjør i dag. Et mindre antall ville også gjøre det mulig å møtes til mer uformelle sosiale settinger. Et mindre antall vil gjøre frikjøp mer mulig.

Og hva er det som er så spesielt med Notodden som må ha 41 representanter når andre på vår størrelse syns det er veldig bra med 29/30? Her er det viktig å poengtere at nominasjonsprosessen i partia blir enda viktigere enn før slik at en får den spredningen som trengs hva gjelder kjønn. alder og bosted.

Summen av dette vil forhåpentligvis også kunne gjøre det mer attraktiv for yngre mennesker å gå inn i politikken. Kommunestyret vil også kunne bli et sted for å bygge tillit og ikke minst bygge kunnskap til beste for byen vår.

Nå er det fritt etter Jan Erik Wold: "Det døve øret sier du. Hva jeg bruker det døve øret til. Det bruker jeg til å høre med det."

Vennlig hilsen

Reidar Solberg

Kommunestyrerepresentant SV