Telen for 40 år siden

Artikkelen er over 18 år gammel
DEL

«Enorm utfart» fikk minnene på glid for meg i morges. Skibusser og søndagsturer var noe enhver notodding benyttet seg av da jeg var barn. Kommer aldri til å glemme første gang venninna mi, Marit Storeng og jeg fikk lov til å gå til Breiset helt alene. Tok buss til Hjerpetjønnhovet og gikk derfra.
Vi følte oss utrolig voksne med penger og appelsiner i rompetaska.
Appelsinbua var første rasteplass, den gang smakte det himmelsk av appelsiner, for de fantes kun om vinteren. Turen fra appelsinbua gikk som føyke for da gledet vi oss til ertesuppe og ferske rundstykker. Og ikke minst hvem som kom til å være der samtidig som oss. Det oppholdet tror jeg vi dro ut i det uendelige, men toget måtte vi rekke så «rompereset» ned til Øysteinstul gikk unna. Hvis det var drømmevær, gikk vi hjem.
Bare det å ha blitt så voksen å kunne ta en slik tur alene var kjempespennende. Vi dro avgårde i nystelte nikkerser, anorakker og selvsalgt røde sportsstrømper.
Vi var nok ikke like fine da vi kom hjem, men opprømte og glade. Den gang kunne vi gå på ski fra jernbanen og opp til Grønnbyen også.
Vi var utrolig heldige som vokste opp med skiskole på Sætrejordet på lørdager og en veldig aktiv skøytebane. Det ble mange turer med spark og bandyskøyter rundt halsen til sportsplassen om vintrene. Appelsin i lomma, mye latter og godt humør.
Jeg var jo så heldig som vokste opp i Grønnbyen. Vi var ca. 130 unger fra torvet og til og med Grønnbyen. Mine vintre var fulle av ski og hopprenn, snøballkriger, snøhuler og mye moro.
Mange gode verdier og minner å ta med seg til disse snøfattige vintre.

Berit Rønningen
(Leserbrevet kommer på trykk for andre gang, fordi deler av innholdet manglet første gang. Red.)

Artikkeltags