Sier tidligere landbruksdirektør i Telemark, Henry Mæland. I sin tid som landbruksdirektør hos Fylkesmannen var han en av de mest sentrale enkeltpersonene da verneforskriftene ble utformet, og senere vedtatt av Stortinget i 2000.

Vitner

Mæland vitnet tirsdag i straffesaken mot de to hjartdalsbøndene Arne Lid og Agnar Andersen, som pågår i lagmannsretten denne uka, og han deltok også under lagrettens heldagsbefaring i går.

LES OGSÅ: – Ikke skyldig

Lid og Andersen er som kjent bøtelagt med 50 000 kroner hver, for enkle dreneringsgrøftinger og veiarbeider som de selv mener er ordinært vedlikehold av gårdsbruka sine – noe de skal ha lov til etter forskriftene.

De nektet altså å betale bota si, tapte i tingretten og nå pågår ankesaken i lagmannsretten.

LES OGSÅ: Tapte i retten

Ikke i tråd

–Dette er overhodet ikke i tråd med intensjonene da vi laget verneplanen. Her blir ordinær landbruksdrift vanskeliggjort. Det å grøfte er en del av ordinær drift. Slike områder må grøftes, ellers gror det igjen, mener Mæland.

Det var i sin tid Fylkesmannen som utarbeidet de verneforskriftene som ble vedtatt. Som fagdirektør hos nettopp Fylkesmannen var Henry Mæland svært sentral i arbeidet.

Overgrep

I et notat om de to sakene betegner han forvaltingas reaksjon mot de to grunneierne i Hjartdal for et overtramp av de bruksrettene grunneierne har. Overfor Telen står han fast på disse formuleringene.

–Det var egentlig ingen stor uenighet den gang i 1999 om verneforskriftene, selv om det var diskusjon om omfanget. Da vi reiste rundt og snakket om dette var det gitt at verningen ville ha lite å si for ordinær landbruksdrift i området. Bare nyanlegg kunne bli vanskelig. Men nå ser vi at ordinær landbruksdrift blir begrensa – og også gjort kriminelt. Det var ikke intensjonen i det vi jobba med den gangen, sier Mæland.

For lite drift

Han mener at myndighetene nå legger opp til en mye strengere praktiseringen av verneforskriftene enn forutsatt.

–Problemet i disse områdene er egentlig at det er for lite drift. Og dersom praktiseringen av reglene gir begrensninger og ytterligere redusert drift, vil det virkelig skje en attgroing her og hele området skifter karakter, advarer Mæland.

Og antyder at det i hvert fall er i strid med verneforskriftene. Det er nettopp det vernet skal hindre.

–Kjenner du flere eksempler i Telemark der denne problematikken blir satt på spissen?

I tur og orden

–Det vil komme mange i tur og orden dersom dommen fra tingretten i fjor i denne saken blir stående. Da kan det dukke opp sånne saker mange steder. Og da vil behovet for å endre lover og regler dukke opp. Men da er vi over i politikkens verden, mener den tidligere landbruksdirektøren.

Opprør

Det var altså en relativt stor delegasjon som toget innover Hjartdalsfjella på befaring i går. Bare dommerkollegiet i lagmannsrett består som kjent av sju personer, tre fagdommere og fire lekdommere – som altså skal ta stilling til 100 meter grøft og to grushauger langt inne i utmarka.

En liten smule munterhet oppsto da veien skulle forklares: «Kjør E134, og ta av der det står skiltet til Bondeopprør!»