- Tinfos kulturmiljø er et kulturhistorisk bilde av industribyggingen og samfunnsutviklingen i Norge. Vi får nå sikret dette særpregede området for fremtiden. Fredningen av Tinfos kulturmiljø synliggjør historien om fremveksten av industrien og velferds-Norge, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft i en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet.

Området inngår i det nominerte verdensarvområdet (Rjukan og Notodden) somNorge har oversendt til UNESCO. Fredningen av Tinfos kulturmiljø kan styrke nominasjonen, tror Regjeringen. 

Tinfos kulturmiljø er et helhetlig kulturmiljø av nasjonal verdi. Det er kompakt i utstrekning, og typisk for den vannkraftbaserte industrietableringen som fant sted i Norge på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet.

Det var en begynnende industriell utnyttelse av vann- og skogressursene i Tinfos på slutten av 1700-tallet. Men det var først mot slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet at industrimiljøet virkelig ble etablert, med kraftstasjoner, tresliperi, papirfabrikk, administrasjonsbygninger og boliger. På denne tiden var det vanskelig å føre kraften over lange avstander. Industrien etablerte seg derfor der kraften var, og det ble bakgrunnen for framveksten av kraftkrevende kjemisk industri og treforedling i Norge. Dette kalles ofte ”den andre industrielle revolusjonen”, da Norge fikk en viktig rolle internasjonalt på grunn av den rike tilgangen på vannkraft.

Den lagdelte samfunnsstrukturen er lett lesbar i indstrianlegget og viser hvordan folk levde og hvordan samfunnet fungerte. Den viser også hvordan eierne og investorer på den tiden tok ansvar både for industrivirksomheten og de ansattes ve og vel.

- Tinfos kulturmiljø viser tydelig den store optimismen og ikke minst de store visjonene som knyttet seg til denne industrireisningen. Det var en vilje til å bruke mye penger på arkitektur i industribygg og boliger. Vi har noe å lære av fortiden, sier Tine Sundtoft.