Vi er best på å kildesortere metallemballasje

GJENVINNER: Folk er flinke til å håndtere makrellbokser og annen metallemballasje riktig. Mener de i hvert fall selv, ifølge en ny undersøkelse.

GJENVINNER: Folk er flinke til å håndtere makrellbokser og annen metallemballasje riktig. Mener de i hvert fall selv, ifølge en ny undersøkelse. Foto:

I Vestfold og Telemark leveres hele 93 prosent av metallemballasjen til kildesortering, viser ferske tall. Det er den høyeste andelen i Norge.

DEL

Hittil i år har vi levert inn seks prosent mer metallemballasje enn på samme tid i fjor, viser ferske tall. Gjennomsnittspersonen i Vestfold og Telemark oppgir at han eller hun leverer 93 prosent av metallemballasjen sin til gjenvinning, ifølge en ny måling Kantar har gjennomført for Grønt Punkt Norge.

Kan bli bedre

– Vi ser at de fleste er flinke til dette nå, etter mange år med fokus på viktigheten av resirkulering og materialgjenvinning. Jevnt over har det nok blitt en konsensus i befolkningen om at råvarer bør brukes flere ganger, sier Rune Myrmel, daglig leder for Norsk Metallgjenvinning i en pressemelding fra selskapet.

Den innsamlede metallemballasjen ender på Onsøy utenfor Fredrikstad. Her blir den sortert for gjenvinning av metall og glass. Det er bedriftene som produserer, importerer eller pakker produktene sine i metallemballasje som betaler for gjenvinning av emballasjen. Dette gjør de gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge.

– Det er svært bra, men jeg tror de fleste husholdninger likevel har litt å gå på. For eksempel er det nok mange som kaster kaviartuben i restavfallet fordi de ikke får ut alt pålegget. En tube blir tom nok om du klemmer ut restene over kanten på benkeplata eller med en kniv, og da har du i tillegg redusert mengden mat du kaster, tipser metallsjefen. Han legger til at du også må huske å ta av plastkorken før tuben sorteres som metallemballasje.

TUBETEKNIKK. Rune Myrmel i Norsk Metallgjenvinning viser hvordan du kan bruke en kniv for å få ut de siste produktrestene fra en aluminiumstube.

TUBETEKNIKK. Rune Myrmel i Norsk Metallgjenvinning viser hvordan du kan bruke en kniv for å få ut de siste produktrestene fra en aluminiumstube. Foto:

Stor miljøeffekt

Myrmel har et særlig stort ønske om at mer av aluminiumsemballasjen som sendes ut på markedet kommer tilbake igjen. Å smelte om aluminium krever nemlig bare fem prosent av energien som brukes på å fremstille jomfruelig aluminium.

– Foruten tuber med kaviar og smelteost finner du aluminium i trau fra fiske- og kyllingprodukter, i bokser fra leverpostei og makrell i tomat, i skåler fra formkaker, i begeret som hunde- og kattemat kommer i, så vel som i grillfolie, ofte kalt sølvpapir, sier Myrmel.

Selv om skåler og trau ofte har fastbrente matrester på seg etter en tur i stekeovnen, er det som regel en smal sak å få emballasjen ren nok til å kunne resirkuleres.

– Ha litt oppvaskvann i stekeformen, eller la den stå i potetvannet. Da løsner matrestene såpass at du lett får fjernet dem med oppvaskkosten, sier Myrmel.

Artikkeltags