Notoddenjente talte i Folkets Hus på Rjukan

HOLDT APPELL: Guro Nyhus Hagen og Frid Langeland høstet applaus for sine appeller på Såheim Folkets Hus.

HOLDT APPELL: Guro Nyhus Hagen og Frid Langeland høstet applaus for sine appeller på Såheim Folkets Hus.

Artikkelen er over 1 år gammel

– Jeg var litt nervøs på forhånd, men når jeg kom på talerstolen gikk det greit, sa 11 år gamle Frid Langeland, trolig den yngste appellanten som har talt på Rjukan 1. mai.

DEL

1.mai på RjukanTo unge jenter holdt appell på Såheim, Folkets Hus 1. mai – Frid Langeland fra Tinn SU og deretter Guro Nyhus Hagen fra Notodden, fylkessekretær i Telemark AUF. Først ut var Fride fra Rjukan, som holdt en kort tale som fikk de rundt 100 frammøtte til å humre.

Den unge jenta fra Rjukan åpnet talen slik:

«Gratulerer med dagen alle sammen! Spesielt vil jeg gratulere alle dere som er arbeidere. På vegne av alle oss barn vil jeg takke dere! På skolen har vi lært om hva skatten dere betaler går til:

– Et trygt samfunn med politi, brannvesen, ambulanse og sykehus.

– Gratis skole og i Tinn har vi til og med gratis frukt

– Skattepenger gis også til de som er fattige, syke og gamle. Det er godt for oss barn å vokse opp i et slikt samfunn.

Jeg synes dere er snille som betaler skatt, og så er jeg veldig glad for at vi barna slipper å betale skatt av lommepengene våre. Jeg visste faktisk ikke at dette huset tilhørte arbeiderne. Jeg synes der er bra at arbeiderne har eget hus de kan ha møter i. Akkurat sånn som i dag på 1. mai. Noe jeg lurer på er om det også finnes et eget hus for sjefer her på Rjukan.

Ja, når vi snakker om å være sjef så synes jeg det er urettferdig at sjefer gir jenter mindre lønn enn gutter. Jenter og gutter er like mye verdt!» sa den engasjerte 11-åringen.

Guro Nyhus Hagen holdt en appell som var dobbel så lang, men så var hun også ti år eldre enn Frid!

Hun var også opptatt av likestilling.

I appellen sa hun «Og tro det eller ei, i 2018 tjener menn i snitt 530 000 kroner mens kvinner tjener 350 000. Det vil i praksis si at for hver tiende krone en mann tjener, så tjener jeg bare 8. Dette er ikke bra nok. Arbeiderkamp er også kvinnekamp. La oss sammen heve stemmen og kreve endring, en gang for alle» sa hun.

RA fikk en prat med jentene etter at applausen hadde lagt seg.

– Jeg var litt nervøs på forhånd, men når jeg kom på talerstolen gikk det greit, forteller Frid Langeland.

Hun har brukt noen uker på å forberede appellen. Noen avsnitt har blitt strøket og andre kommet til, men en ting var hun sikker på skulle med i talen.

– Likestilling! Det var det viktig å få sagt noe om, understreker hun.

Guro Nyhus nikker enig.

– Det var det for meg også, sier 21-åringen.

I appellen understreket Guro at det lønner seg å være et av verdens mest likestilte land.

«Faktisk lønner det seg enda mer enn det norske oljefondet, at norske kvinner er i arbeid. Men selv om Norge regnes som et av verdens mest likestilte land, er det fremdeles store forskjeller mellom kjønnene når det gjelder arbeid, lønn og pensjon. kun 60 prosent av kvinner i Norge jobber fulltid. Innen pleie og omsorgsyrkene er andelen deltidsansatte høyere»

-Brukte du mye tid på å skrive talen?

-Ja, sier Guro og legger til:

-Jeg sto litt fast noen dager, men så tenkte jeg søren heller. Jeg må si noe om arven vi skal forvalte. Verdensarven er langt mer enn fine bygninger. Verdensarveventyret er også arbeidere, 8-timersdagen, fagbevegelsen og de som sto på barrikadene. De som gikk foran og brøytet vei. Og som virkelig ofret, understreker Guro Nyhus Hagen.

Den engasjerte politikeren er ikke ferdig med Rjukan. Tirsdag er hun tilbake igjen for å blåse nytt liv i Tinn AUF.

Begge ble takket for innsatsen av 1. mai-komiteen med hver sin kokebok. I og med at Frid ikke fikk med seg Tinn LO sin gratis kinoforestilling fikk hun med seg en kinobillett som en ekstra takk.


HER ER HELE APPELLEN TIL GURO NYHUS HAGEN

Kamerater, gratulerer så mye med dagen!

1. mai er dagen da arbeiderbevegelsen samles med rak rygg. I stolthet over det vi har oppnådd. I tro på nye seire. Slik er det også denne gangen. Omstendighetene er annerledes enn vi så for oss for et år siden. Men holdningen vår er, skal og vil alltid være, den samme.

På begynnelsen av 1900 tallet blei Rjukan, Notodden og Telemark starten på det som skulle vise seg å være noe av det viktigste for arbeiderbevegelsen. tusenvis av arbeidsfolk dro fra fjern og nær for å ta seg arbeid hos Sam Eyde. For å bli en del av det krafteventyret vi er så innmari stolte av.

Men, det var ikke bare kraft, gjødsel, verdensarv og to byer arbeiderne etterlot seg.

Det var nemlig akkurat her kravet om 8-timersdagen oppsto. Akkurat her arbeiderne begynte å organisere seg, her fagforeningene ble født, her de første 1. mai markeringene ble arrangert.

Og hvorfor er akkurat det så viktig kan man jo kanskje spørre seg selv om.

Kamerater, grunnen til at nettopp dette er så viktig er fordi disse menneskene var de som startet det vi står her og markerer i dag. Retten til å ha jobb, retten til å stå i jobb og rettigheter i jobb.

Ironien i det hele er at vi har en regjering som dag og natt jobber for å ødelegge det som starta her, det vi har jobba for i så mange år.

I Telemark som i alle andre fylker er det viktigste for arbeiderpartiet at alle har en trygg jobb å gå til. Jeg er stolt av at vi som første fylke i landet har et krav om et seriøst arbeidsliv i alle våre AP-styrte kommuner.

Men det er fortsatt sånn at det er fortsatt sånn at 105 000 mennesker i Norge som står uten jobb. Mange av disse er unge mennesker som står uten muligheten til å kjøpe sin første bil eller hus, uten mulighet til å forsørge en familie, uten mulighet til å starte livet. Det å falle utenfor arbeidslivet gjør så vondt for de det gjelder. Man har lyst til å være med å bidra, man faller utenfor og ved vedvarende ledighet er det skikkelig vanskelig å komme tilbake. Det er ikke bare et spørsmål om verdighet, men en kamp om verdighet. og det er derfor må vi snakke om hele folket i arbeid

Og selv om jeg er stolt av det Arbeiderpartiet har fått til i Telemark, så må vi alltid strekke oss lengre.

Regjeringen fører en skjult kamp for å senke organiseringsgraden, de gjør det dyrere å være fagorganisert. For første gang i en regjeringserklæring er retten til å ikke være organisert nevnt som et eget punkt. Det vitner bare om hvor lite alvorlig de tar det organiserte arbeidslivet. Hvor lite alvorlig de tar historien og arven vi bærer på. Og det er et problem, fordi utvidelsen av EU har sørga for at folk kommer til Norge for å arbeide. Landet som er kjent for høy organiseringsgrad og et trygt arbeidsliv. Her møter de medaljens bakside, her møter de et brutalt arbeidsliv. Mennesker som jobber for 30 kroner timen, 14 timer om dagen og uten de rettighetene vi har kjempa fram. Det norske arbeidslivet skal være for alle. Det må være en fanesak for oss, arbeiderbevegelsen, å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Våre kamerater på Norge productions streika i høst for retten til tariffavtale. Nå opplever de å miste jobben, å igjen stå på bar bakke. Dette er noe vi på Rjukan og Notodden kjenner så altfor godt til. På profittens alter blir arbeidstakernes rettigheter ofra uten å nøle.

Fagforeningssknuserne har fått gode groforhold de siste fire åra. Vi må stå sammen som en bevegelse mot storkapitalens tyranni!

Einar Gerhardsen sa at den største seieren Arbeiderbevegelsen har vunnet er at arbeideren endelig slipper å stå med lua i hånda. Etter det berømte utsagnet har verden og Norge endra seg. Inntoget av bemanningsbransjer som opererer med null-timers kontrakter, uten lønn mellom jobb og usikker arbeidstid har ført arbeidsmarkedet vårt nærmere et løsarbeidersamfunn.

I dag står vi ikke lenger med lua, men med mobilen og venter på neste vakt. Dette må ta slutt, vi vil at arbeidstakere skal stå der med loven i hånda, og kreve fast arbeid

kjære venner

Et like klart vårtegn som at snøen har starta å smelte og blomstene igjen stikker fram er at høyresida går til angrep mot noe av det fineste vi har her i Norge. På sikkerhetsnettet i velferdsstaten vår. Nemlig sykelønna.

Vi har sett det gang på gang før. Når framstående representanter for høyresida snakker, virker det som sykelønnsordninga er et mislykka grep for å få ned sykefraværet. Men kjære venner, det handler ikke om sykefravær, det handler om rettferdighet.

Det var nettopp derfor VI innførte den.

Det er derfor VI forsvarer den. Og det er derfor høyresiden ALDRI skal få røre den. Man blir ikke friskere av å få mindre penger, derfor må vi stå sammen for å beskytte og bevare sykelønnsordninga.

---

Et samfunn der mennesker lever frie og likestilte liv kommer ikke av seg selv. Det skapes gjennom aktiv politikk der folk får muligheten til å være en del av samfunnet, enten det er i arbeidslivet, i boligmarkedet eller gjennom å leve det livet de ønsker.

Og det lønner seg å være et av verdens mest likestilte land. Faktisk lønner det seg enda mer enn det norske oljefondet, at norske kvinner er i arbeid.

Men selv om Norge regnes som et av verdens mest likestilte land, er det fremdeles store forskjeller mellom kjønnene når det gjelder arbeid, lønn og pensjon. kun 60 % av kvinner i Norge jobber fulltid. Innen pleie og omsorgsyrkene er andelen deltidsansatte høyere. Til sammen blir det til at man sitter igjen med dårligere arbeidsvilkår og pensjonsrettigheter. Det kan vi ikke godta. Det gjøres altfor lite for å sikre et mer likestilt arbeidsliv, og vi ser at kvinner (og menn) blir møtt med skepsis, hevede øyebryn og diskriminering. Og tro det eller ei, i 2018 tjener menn i snitt 530 000 kroner mens kvinner tjener 350 000. Det vil i praksis si at for hver tiende krone en mann tjener, så tjener jeg bare 8. Dette er ikke bra nok.

Arbeiderkamp er også kvinnekamp. La oss sammen heve stemmen og kreve endring, en gang for alle.

----

kamerater, nå trenger vi en ny retning for Norge. Vi har en regjering som lager et «#8220;oss og dem»#8221;, som øker forskjellene og fører en omvendt Robin Hood politikk. Det gjør meg forbanna. og noe av det som kanskje gjør meg aller mest sint er at dem systematisk fører vanlige folk bak lyset. De prøver å legge seg opp mot oss i retorikk, men fører fortsatt den gammeldagse usosiale høyrepolitikken. Den politikken som skaper mer avstand mellom folk, mer forskjeller og river ned det vi har jobba for i så mange år. Derfor må vi bli tydeligere. Vi må gå inn i oss selv og inn i historien. Vi må ta de store kampene og slagordene tilbake. Nå må vi rette blikket framover, mot 2019, mot framtiden. i 203 av Norges kommuner sitter Arbeiderpartiet med ordføreren og styrer skuta, i mange fler er vi med og har makt til å bestemme hvordan kommunene skal være. Den rødgrønne politikken blomstrer i kommunene samtidig som H og FrP-regjeringen gjør sitt beste for å bli kvitt den. Vi kaster velferdsprofitører på dør, vi bygger ungdomsskoler og eldrehjem og vi gir folk hele og faste stillinger. Vi bygger det sosialdemokratiske Norge fra grasrota av.

Kjære venner, la meg avslutte der jeg startet.

1. mai er dagen for rake rygger. For stolthet. For framtidstro. Men også for takknemlighet. Takknemlighet for dem som sto her på Rjukan og ble skrevet inn i svarteboka fordi de stilte krav. Takknemlighet overfor dem som gikk foran og brøytet vei. Og som virkelig ofret.

Verdensarveventyret er ikke bare fine bygninger og fabrikker. Verdensarveventyret er også arbeidere, 8-timersdagen, fagbevegelsen og de som sto på barrikadene. Vi må sammen fortsette kampen hver eneste dag for et trygt arbeidsliv for hver eneste kvinne og mann i dette land.

Kjære alle sammen, gratulerer så mye med dagen!


Artikkeltags