Er du en av dem som kaster mye mat?

Matsvinn: I 2015 sto privathusholdningene for over 60 prosent av matsvinnet på totalt 355 128 tonn spiselig mat. – Vi kaster altfor mye mat, vedgår Ellen Bjørndalen Nerheim og Veronica Bjørndalen.

Matsvinn: I 2015 sto privathusholdningene for over 60 prosent av matsvinnet på totalt 355 128 tonn spiselig mat. – Vi kaster altfor mye mat, vedgår Ellen Bjørndalen Nerheim og Veronica Bjørndalen.

Artikkelen er over 2 år gammel

– Vi kaster altfor mye mat, og spesielt brød og kjøttvarer.

DEL

Det innrømmer Ellen Bjørndalen Nerheim og Veronica Bjørndalen. Og det er en innrømmelse trolig de aller fleste av oss burde ha kommet med.

MATSVINN I 2015:

Totalt ble det kastet 355 128 tonn spiselig mat.

74 404 tonn i matbedriftene

3 067 tonn u grossistleddet

60 177 tonn i butikkleddet

217 480 av forbrukerne

Det totale matsvinnet representerte en verdi på 20 milliarder kroner. (kilde: ForMat/Matvett.no)

– Hvorfor kaster dere mat?

– Kjøttvarer fordi de har gått ut på dato. Det er altfor kort holdbarhetsdato på en del varer. Har man åpnet en pakke med kjøttpålegg og den har ligget i kjøleskapet, kan den være dårlig før den har gått ut på dato, svarer Ellen.

Veronica nikker enig, og begge sier de får dårlig samvittighet av å kaste mat.

Mindre pakninger

–Hva skal til for at dere skulle ha kastet mindre mat?

– At man hadde fått kjøpt mindre pakninger. Nå har det jo kommet halve brød, og det burde generelt bli flere matvarer i mindre pakninger, sier Ellen.

Dette for at pakningene skal være tilpasset små husholdninger, og familier der ikke alle spiser det samme. I dag derimot får du ofte tilbud ved å kjøpe store pakninger.

Mannen min er flinkere

– Bruker dere rester da?

– Jeg er ikke noe flink til det, men har en mann som er flink til å smelle i hop en middag av rester, og det blir veldig godt. Jeg er mer opptatt av at alt skal passe sammen, svarer Ellen.

– Hiver dere alt som har gått ut på dato, uten å lukte?

De svarer litt vagt, og sier de lukter, og at de også kan ta opp matvarer fra fryseboksen som har gått ut på dato, og bruke disse.

Vanvittig mye søppel

– Etter vi begynte å sortere søppel, og det er vi flinke til, ser vi hvor mye vi kaster. Det er ille, og ikke bare mat, men også annet. Spesielt plast. Det er så mye emballasje på alt vi kjøper. Og all reklamen i posten hver dag. Det er ikke rart det blir mye søppel, sier Ellen.

Tidsklemma og slikt

Ifølge Matvett.no anslås det at hver person i Norge i 2015 kastet over 42 kg mat, og at dette tilsvarte 13 prosent av forbruket eller hver 8. handlepose.

Av disse 42 kg blant annet åtte kg brød/bakervarer og 11 kg frukt/grønt.

Ikke nødvendig med en lov

Land­bruks- og mat­de­par­te­men­tet har kon­klu­dert med at det ikke er nød­ven­dig med en matkastelov.

Stor­tin­get ba for en tid til­ba­ke re­gje­rin­gen om å ut­re­de be­ho­vet for en matkastelov.

Lo­ven skul­le om­fat­te næ­rings­mid­del­in­du­stri­en og dag­lig­va­re­bran­sjen, og det skul­le også vur­de­res til­tak for å hind­re at det kas­tes full­ver­di­ge mat­va­rer med uku­rant stør­rel­se og fa­song i ver­di­kje­den fra pro­du­sent til bu­tikk. 

I for­kant av ut­red­nin­gen vis­te næ­rings­ko­mi­te­en til at for eks­em­pel Frank­ri­ke har ved­tatt en lov som bi­drar til at de sto­re dag­lig­va­re­kje­de­ne i ste­det for å kas­te mat, do­ne­rer mat som er spi­se­lig.

Fo­re­byg­gin­gen vir­ker

Sist uke opp­lys­te de­par­te­men­tet at kon­klu­sjo­nen på ut­red­nin­gen er at det ikke er be­hov for en matkastelov i Norge.

– Ar­bei­det med å fo­re­byg­ge og re­du­se­re mat­svinn har hatt po­si­ti­ve ef­fek­ter, og mat­svin­net har blitt re­du­sert med 12 pro­sent fra 2010 til 2015. I juni 2017 ble det un­der­skre­vet en av­ta­le mel­lom mat­bran­sjen og myn­dig­he­te­ne om å hal­ve­re mat­svin­net in­nen 2030, står det blant an­net i mel­din­gen fra de­par­te­men­tet.

Vi­de­re at det er usik­kert om en lov vi til­fø­re en mer­ver­di sam­men­lik­net med ar­bei­det som er i gang. De­par­te­men­tet me­ner det er vik­ti­ge­re å skaf­fe seg er­fa­rin­ger med til­ta­ke­ne som al­le­re­de gjø­res, enn å leg­ge fram et nytt lov­verk.

Artikkeltags