Endret Hydro-historien

OPPSLAGET: Ragnar Moen foran oppslaget fra Aftenposten i mars 1903.

OPPSLAGET: Ragnar Moen foran oppslaget fra Aftenposten i mars 1903. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Lokalhistoriker Ragnar Moen sørget for at historiebøkene måtte forandres.

DEL

–Dette er jo litt morsomt, for dette fant jeg ut for nesten 20 år siden - og først nå vil du skrive om det, smiler Ragnar Moen fra Notodden.

Men for å forklare Moens oppdagelse må vi først gå tilbake til den opprinnelige historien til Norsk Hydro.

Middagen
Det har i alle år vært opplest og vedtatt at Hydroeventyret startet med at bygningsingieniør og gründer Sam Eyde møtte forskeren og oppfinneren Kristian Birkeland i middag hos statsråd og senere statsminister Gunnar Knutsen fredag den 13. februar 1903.

Ifølge Eydes selvbiografi "Mitt liv og mitt livsverk" fra 1939 fortalte Birkeland under middagen om en mislykket presentasjon han hadde holdt i Gamle Festsal på universitetet i Kristiania en uke tidligere, altså fredag 6. februar.

Birkeland skulle vise fram en elektromagnetisk kanon som etter planen skulle revolusjonere våpenindustrien, men det kortsluttet, og i stedet oppsto det en en flamme, en lysbue.

–Denne flamme kunne jeg muligens bruke, sa Eyde ifølge ham selv, for han lette etter muligheter for å utnytte fossekraften sin på Notodden.

Dermed var ideen om å framstille nitrogenoksid, og dermed lage kunstgjødsel født.


Oppdagelsen
Et tilfeldig møte sju dager etter et mislykket eksperiment, en lys ide fra Sam Eyde, og slik startet historien om Norsk Hydro. Det trodde i alle fall alle fram til 1993.

Den vinteren satt nemlig lokalhistorikeren Ragnar Moen fra Notodden og gikk gjennom gamle aviser på mikrofilm.

Oppdraget hans var å gå gjennom den journalistiske dekningen av industrieventyret i Øvre Telemark på begynnelsen av 1900-tallet.

-Men da jeg kom over oppslaget i Aftenposten 7. mars 1903 begynte jeg å lure litt, forteller Moen hjemme i skrivestua si på Skogen.

Oppslaget i Aftenposen fortalte nemlig om Kristian Birkelands mislykkede forsøk på å vise fram en elektromagnetisk kanon i Kristiania dagen før, altså fredag 6. mars.

Alt dette var selvfølgelig kjent stoff for Moen, bortsett fra at datoene var helt feil.

-For hvordan kunne Eyde og Birkeland prate om dette forsøket i middagen 13.februar, når forsøket i festsalen ble gjort tre uker senere, spurte Moen seg.
Han stilte selv spørsmålet i rapporten han skrev om den journalistiske dekningen.

Opplevd kortslutning før
Så hvorfor har Moens oppdagelse noen betydning?
Poenget er at Kristian Birkeland hadde opplevd kortslutning tidligere, både før han møtte Sam Eyde og før demonstrasjonen i Gamle Festsal. 6. mars 1903.

Sam Eyde fremstiller det i sin biografi som som kortslutningen og lysbyen var en ny og tilfeldig opplevelse rett før hans møte med Birkeland, men Birkeland hadde allerede forsket på dette en stund, noe også verten Gunnar Knudsen hadde fått med seg i middagen.

-Birkeland kom da til at fortelle Eyde om sine iakttagelser under arbeidet med den elektriske kanon av elektricitetens evne til at utskille luftens kvælstof”, sa Knudsen til Varden ti år senere.

Det er uansett ingen tvil om at Eyde og Birkeland fikk dårlig tid etter middagen, for bare en uke etter - 20.februar - leverer Birkeland inn en patentsøknad om "fremgangsmåte til ved hjelp av flate elektriske funker å fremstille nitratforbindelser av luft og andre gassblandinger", også kalt Patent nr. 1 i Norsk Hydro.

Resultatet av dette ble lysbueovnen, også kalt Birkeland/Eyde-ovnen, og prosessen ble kalt Birkeland-Eyde-prosessen. Dermed fikk altså både gründeren og oppfinneren navnet sitt prosessen på det som i 2011 ble kåret til Norges viktigste oppfinnelse av Patentstyret og NRK, nemlig kunstgjødsel.

Framhevet sin rolle
–Det er ingen tvil om at Ragnar Moen skal ha hele æren for denne oppdagelsen, sier Trond Aasland ved Hydros Bedriftshistoriske Samling på Notodden.
Han har selv drevet mye med Norsk Hydros historie gjennom mange år, kjenner historien godt og er også kilden til mange av opplysningene i denne artikkelen.

Etter Moens oppdagelse i 1993 var Aasland blant dem som sørget for at denne informasjonen ble kjent internt i Norsk Hydro, og også blant historikere.

Noe av grunnen til at denne historien ble stående, er at forklaringen i Eydes selvbiografi ble brukt i den første Norsk Hydros historie, som kom ut ved 50-årsjubileet i 1955, forklarer Aasland.

Første gangen  feilen ble rettet var i 1997, i boka "Et forsøk verdt", om forsøkshistorien til Norsk Hydro, og i den nye Norsk Hydros historie gitt ut i 2005 er den riktige historien fortalt.

–Men hvorfor skrev Sam Eyde feil dato for middagen med Birkeland i sin selvbiografi?

–Sam Eyde var en veldig ærekjær person, og på slutten av livet følte han kanskje han var på vei til å bli glemt av historien. Dermed ville han kanskje framheve sin rolle i tilblivelsen av Norsk Hydro noe mer enn det det egentlig var grunnlag for, forklarer Aasland.

Dermed satte altså Eyde seg selv i rollen som idémakeren.

–Han ville gjerne være den som sto for det konstruktive øyeblikket i den berømte middagen, sier Aasland.

Nå ble ikke Sam Eyde glemt likevel, men det er ikke hans kjennskap til fysikk og kjemi som har skaffet han plass i norsk industrihistorie.

–Han er like viktig for Norsk Hydros historie som Kristian Birkeland, men det er hans  talent som utbygger, gründer og visjonær forretningsmann med et stort kontaktnett han blir husket for i dag, avslutter Aasland.

 

Artikkeltags