Carbiden - det første industrieventyret

<B>I 1899;</B> Bdriften ble stiftet i 1899, men ble ikke satt i drift før i 1901. Det ble framført en høyspentlinje på 1400 meter fra kraftstasjonen Tinfos 1 som sto klar i 1900.<B></B>

<B>I 1899;</B> Bdriften ble stiftet i 1899, men ble ikke satt i drift før i 1901. Det ble framført en høyspentlinje på 1400 meter fra kraftstasjonen Tinfos 1 som sto klar i 1900.<B></B>

Artikkelen er over 8 år gammel

På mange måter ble Notodden Calsium Carbidfabrik A/S det første industrielle, vannkraftbaserte eventyret i Notodden. O.H. Holta så muligheten og angrep den.

DEL

Det er lokalhistorikeren og tidligere arkivar ved Norsk Hydro, Ivar Moen, som har børstet støvet av den spennende historien knyttet til bedriften som bare gikk under navnet Carbiden - eller uttalt Karbitten på folkemunne.

Ville utnytte fossen

Det var i 1894 at O.H. Holta sikret seg fallrettighetene i Tinnefossen og han var rask til å se på andre muligheter en å benytte vannfallet til å drive noen kvernkaller i fossen og noen små turbiner i Tinfos Papirfabrik.

Holta arbeidet med en mulighet til å etablerte en carbidfabrikk og valgte dette etter en viss markedsundersøkelse. Notodden Calsium Carbidfabrik A/S ble stiftet i 1899 med en aksjekapital på solide 207 000 kroner - eller tilsvarende omlag ni millioner kroner i dag. Turbiner og to trefasgeneratorer ble anskaffet. 1000 effekthestekrefter og 5000 volt sto klart. En kraftledning på 1400 metter ble bygget ned til Tekstehauen ved Heddalsvannet. Kontrakter med leverandører av ovner ble inngått. Holta kjørte prosjektet i gang.

Tapsbringende

Det ble alt anet enn en god start. Kontrakten med leverandørene tyske Lahmeyer og Klosterøen mekaniske og elektriske verksted i Skien ble en verkebyll for Holta og bedriftens styre. Tonen dem i mellom ble amper og de skyldte på hverandre når fabrikken ikke ble ferdig til kontraktfestet tid. Lamayer skyldte også på late og dovne arbeidere som ikke respekterte montørenes ordre. Så spiss ble situasjonen at hele saken havnet i voldgiftsretten. Forsinkelsene påførte Carbiden store tap, aksjekapitalen ble tapt. Likevel fortsatte prosjektet.

Tung start i 1901

Den nye kraftstasjonen sto klar i 1900 og den 21. februuar 1901 om kvelden fant den første prøvesmeltingen sted hvor karbidfabrikkens direksjon var til stede. Direksjonens formann, grosserer O. H. Holta var noe skeptisk til rørarrangemntet for gassen og spurte leverandørenes ingeniører om det kunne oppstå eksplosjoner, noe som ble benektet.

Men 28. februar smalt det og gass strømmet ut i fabrikken med fare for at det hele kunne gått i lufta. Det ble enn tung start som vedvarte med en rekke problemer utover i 1901 og sommeren dette året stoppet det hele opp. Voldgiftsretten kommer etter lang tids behandling til en kjennelse av at Notodden Calsium og Carbidfabikk A/S skulle tilkjenns en erstatning på 139 000, mens Holta mente beløpet burde vært 350 000.

Engelske leietakere

For eierskapet var det ikke mulig å fortsette driften. Løsningen ble å leie bort fabrikken til engelske The Albion Products Limited. 29. juni 1903 overttok engelskmennene og fikk også med seg et bolighus for fem familier og tre enkeltpersoner, huset som helt fram til 90-tallet bar navnet Carbidgården - et hus som da ble revet for å gi plass til Oscar Johanens nye forretningsbygg. Leietiden var fastsatt til 15 år med mulighet til å si opp avtalen etter tre år med ett års varsel. Engelskmennene hadde også inngått avtale om at de kunne kjøpe hele anlegget for 275 000.

Fornøyde aksjonærer

For aksjonærene i Notodden Calsium Carbidfabrik A/S ble utleien en god løsning. Allerede i 1907 hadde de nedbetalt all gjeld, utbytte ble det også. Albion hadde på sin side bygget om nær sagt hele anlegget og betjente leien som forutsatt. Kraften ble leid for 20 000 kroner i året.

I 1914 sa det engelske selskapet opp leieavtalen. Styret i Notodden Calsium Carbidfabrik A/S var ikke særlig lystne på å fortsette driften da de var usikre på muligheten for fortjeneste. Tilbud gikk til både Notodden kommune og Norsk Hydro, men ingen av dem viste interesse for å overta.

Holta grep sjansen

De fleste aksjonærene fikk kalde føtter og valgte å selge. O. H.Holta grep sjansen og gikk så i forhandlinger med de engelske eierne. Holta fikk tilslaget på 6000 pund - eller omlag 66 000 kroner. Dermed kunne driften fortsette med ingeniør Sibbern som bedriftsbestyrer. Ny kapital ble tilført og selskapet viste tilfredsstillende resultater fram til 1924. Etter noen år med økonomisk nedtur, bedret det seg så igjen at resultatene ble karakterisert av Holta som tilfredsstillende.

Fra 1964 overtok Tinfos Jernverk A/S driften av Notodden Calsium Carbidfabrik A/S. Alle selskapets ansatte ble overført til Jernverket, og med det ble «Karbitten» historie.

Artikkeltags