Fra siste videooverførte møte i Notodden kommunestyre var det et par uttalelser som vakte oppsikt. "Vi må ikke sette ting opp mot hverandre" og ordet uansvarlig blei slått ned på som et fy-ord.
For den enkle sjel fra almuen har det vært en tro at godene skal sammenlignes, prioriteres og fordeles på bakgrunn av lovpålagte, primære og sekundære behov.
I 2014 blei tre skoler i Heddal til en. På Sætre blir nå to idrettshaller til tre. En skateboardpark til skal bygges selv om det allerede finnes en fra før, under tak. Særinteressene klarte ved hjelp av noen linjer i Telens spalter å vri budsjettet om med 12,5 millioner kroner. Den tredje idrettshallen på Sætre er tilført privat kapital, men må fremdeles ha 60 til 70 kommunale millioner. Har vi råd til å motta gaven, legger dette et press på prioriteringer? Prosjektet blir skjært til beinet allerede i oppstartsfasen. Skal skolerokaden også bli et minimumsprosjekt med kun det aller nødvendigste eller kan det legges opp en buffer til kommende primærbehov?


I primærbehovet skolesaken i Heddal er det fremkommet fra representanter at noen må trekke sine hoder opp fra sanden, dette samtidig som de samme representanter sitter med nebbet klistra i asfalten med en innbilt tro på sekundærbehovet med rute/chartertrafikk på Notodden lufthavn. 15 millioner er i utgangspunktet bevilga fra kommunestyret pluss evt. tilskudd fra staten så dreier dette seg om prosjekt i hundremillionersklassen. Tilskudd fra stat og fylke er bra for lokalt næringslivet på kort sikt, men representantene lister seg rundt på gummisåler da disse investeringene i framtida neppe kommer fellesskapet til gode. Det blir som å be finansinstitusjoner om bidrag til et prosjekt vi innerst inne ikke har tro på. Bygging, oppstart og nedlegginger av flyplasser østafjells er nevnt før. Historiske fakta. I tillegg så sliter også Stord/Sørstokken og Haugesund/Karmøy lufthavner ifølge nrk.no. Nylig kom det også fram at Sandefjord/Torp kan slite dersom billig fludium på flasker og sjokolade på taxfree'n blir fjerna.

Det skal visstnok forekomme markedsundersøkelser om satsing, mulig science fiction i lufta?

Ifølge diverse utsagn i Telen har det vært interesserte flyselskap og i brev fra Notodden kommune til finansdepartementet 11.09.22 står det, "Det er pågående dialog med aktuelle og godt etablerte norske flyselskaper". Altså flyselskaper i flertall, dette har nå skrumpa inn til entall, dvs Widerøe AS. I en mail fra Widerøe AS ved direktør for Kommunikasjon og Samfunnskontakt, Silje Brandvoll datert 16.01.23 står det " Vi har ikke planer om å starte ruter fra Notodden flyplass på nåværende tidspunkt". Dette er konkret riktig, på nåværende tidspunkt finnes det ingen passasjerfasiliteter på Notodden lufthavn slik som flyterminal. Denne finnes det heller ikke pr dd noen kalkyle på, en kostnad som Notodden kommune skal bygge og finansiere. Er meldingen fra Widerøe AS en pekepinn for deres framtidig satsing på Notodden? Personell i kommunen / lufthavna bør dokumentere Widerøes involvering for å roe ned forventningsfulle kommende potensielle passasjerer og ikke minst dokumentere overfor statlig departement som skal bevilge i hundremillionersklassen. Om det ikke finnes noe dokumentasjon fra Widerøe eller om Widerøes representanter ikke har noe å forevise, vil dette luftige prosjektet skurre, nettopp i hundremillionersklassen.

Flyplassen skal ikke legges ned, men driftes for teknisk flyservice fra et godt utvikla og høyst oppegående flyverksted pluss andre nåværende og evt kommende satsinger på flyvedlikehold og utvikling i tillegg til privat bruk og hobbyaktivitet slik det har vært siden femtitallet.
Det er tidligere uttalt at det skal bygges flyterminal for å drifte fly med opp til 150 passasjerer. I svar fra kommunen på spørsmål nylig er dette redusert til 110 passasjerer. Hva slags flytyper er det snakk om og hvilke flyselskap flyr med den slags kabinplass?
ENNO skal bli en miljøvennlig flyplass er det opplyst om. Flyruter til destinasjoner uten mellomlanding. Hvor i all verden skal Notodden-folk fly til og fra?

Vi er inne i 2023, det blir spennende å se hvor mye mer enn ti år det går før skolesaken i Heddal er løst og elever og lærere kan flytte ut fra kummerlige brakker og få sin velfortjente moderne skole. Vidarvoll var i skuddet som plassering. Hvor mange av representantene tok seg tid til befaring og i tillegg zoome inn på digitale kart? Svaret ville gi seg raskt, trang tomt, ingen nybygg uten å meie ned eksisterende bygg, hus og heim. Absolutte problemer.
Heddal er ei vid og langstrakt bygd. Hvorfor sette sine øyne på Heddals trangeste tomt til skolebygg, Rygi med utfordringer fra statsforvalter, riksantikvar og landbruksmyndigheter. Dette blir langtekkelig.
Tomta på Klokkarud ligger urørt med samme muligheter for grunnarbeid som Haugmotun på andre siden av E134. Boligbyggelaget ser på stedet som tomtevalg. Ved å sette ting opp mot hverandre, prioritere primærbehov, ville det vært fullt mulig å reise et bygg på Klokkarud, men fordelingsnøkkelen har gått i vranglås.
Utbygging av HUSK kan også ha sine utfordringer. Minner om kvikkleireraset fra skolens tomt 17. april 74. Sto selv på kraterkanten få minutter etter raset, det gjorde inntrykk på ungdommen, men verst for familiene som var midt oppe i det og mistet sine hjem. Sendte en henvendelse høsten -21 til kommunen ved ordfører, rådmann og teknisk sjef, på om det nå var kontroll på grunnforholdene med tanke på utbygging. Fkk aldri svar og det blei heller ikke registrert i postlistene, mulig det ikke blei vekta viktig nok. Er ikke trygg på at dette er grundig sjekka.

For en tid tilbake ble det gjort et vedtak om oppgradering av grusbanen på Sport. Vedtak blei til handling, men oppgraderingen har totalt blitt en nedgradering fra å være en helårsaktivitet til å stenge vinteraktiviteten ute. I titalls år var det stor aktivitet vinterstid på ytre og indre bane. Skruskøyter, hockeyskøyter, kunstløpsskøyter og elegant glidene løpere på lengdeløpsskøyter med strømlinjeforma antrekk og djevellue med striper i norske farger. Kortreist folkehelse, trening og samspill på isen. Skøyteinteressen har gått i bølger. Dessverre gjorde noen et vedtak og bølgen har gått til bunns. For all framtid. Arenaen med den legendariske isen er smelta for siste gang og vannet rent ut i sluket. En rekke brukere og ikke minst frivillige ildsjeler og dugnadsarbeidere står slukøret tilbake.
Det er verbalt i kommunestyremøte lansert et plaster på såret med forslag om ATV brøyting på to islagte vann, Grotbekktjønna og Tinnemyra. Forslagsstilleren glemmer den tidligere sagnomsuste skøyteisen på Skildrutjønna, noe utenfor det urbane strøk. Her var det omfattende aktivitet i sin tid. Elegante lengdeløpsskøytere, Ishockeykamper med sjølspikka køller fra oreskogen rett ved. Noen mangla skøyter, men alle hadde køller og var med i kampen. En dag i slutten av 60-tallet sto en måpende gjeng på den sjølmåka lille banen. Kommunens bil fra Sport, en snutebil, muligens en Volvo bamse med plog, kom kjørende via flystripa og ut på isen. Høye skuldre fra de unge, ville isen holde? Det gikk bra, en bane med tilnærma internasjonale mål blei brøyta og skapte skøyteglede. Dessverre kom mildværet etter få dager....

Er saken om stenging av vinteraktivitet på Sport omdømmebygging? Det er hverken dette eller den langtekkelige skolesaken. Tror heller ikke at det gjentagende maset i mangehundremillionersklassen til en nedarva Tinnosbane som neppe vil få en storarta praktisk nytte er bra for omdømmet fra det vide omland.

Den industrielle historien til verdensarven Notodden/Rjukan er enorm, faktisk mye større enn Nobels fredspris til Dr Normann Borlaug som fikk prisen i 1970 for sin innsats for økt kornproduksjon. Kunstgjødselet fra Eyde/Birkeland ga mangfold med grøde etter at rallare gjøv løs på fjellet med slegge, spett og sunt bondevett. Industrieventyr, oppbygging fra bunn av i uveisomme strøk. Rjukan har både historie, gjenværende bygg og installasjoner med wow-faktor fra oppstartsfasen. Det er neppe noen turister som utbryter "exciting" og "marvelous" over industriell historisk bygningsmasse i Notodden. Det som var i Svelgfossjuvet er meia ned etter vedtak av ledende personell i forrige århundre, desverre.
Historien finnes, fortsatt. Det som er synd er at deler av historien er gjemt vekk på mørkeloftet til galleriet på Tinfos.

Litt science fiction på bakkenivå:
Hvordan få industrihistorien fram i lyset? Forslag fra almuen: Bygg et blikkfang, et oppsiktsvekkende bygg i glass og metall ved utløpet av Tinnåa. Sammenlign med glassbygget på domkirkeodden i Hamar. Fyll bygget med historie, informative tekniske modeller, boksamlinger. Levende modell av Tinnåa med kraftverk, Tinnosbane og tømmerrenne, eksempelvis. Nabobygg i samme stil, dra TP135, Tinfoslekteren på land og inn i bygget der den oppgraderes til restaurant. Et tredje bygg i sammenheng med de første, samme stil. Her får dagens industrivirksomheter scene for sine produkter, mixa med skogsvirkeetater etc etc. Et Vitensenter, etc, etc.
Dette vil koste flesk, 100 millioner +. Noen hundre millioner er småpenger ifølge en rikspolitiker på stemmesanking i april -21, med omtale av Tinnosbanen, etter først å ha hengt ut tidligere samferdselsminister for løftebrudd. Det blei bom stille fra rikspolitikeren etter å ha oppnådd posisjonstatus. Bidragsytere kan være flere. Staten har et Unescoansvar. Store industrikonsern, Hydro, Yara, Tinfos, Eramet, Statkraft, NVE, osv. Lokale industribedrifter. Notodden kommune bidrar med noe og legger tilrette sammen med NIA.
Verdensarvkoordinatoren, fikk du dette med deg, tar du ballen?

Notodden har også sin tungtvannshistorie, D2O, Deuterium, men om vi drar fram noe av dette så vil kanskje tinndøler få delirium, så det får bli på Vemork.
Kommunale politikere må gjerne ta pennen fatt og skrive dette nord og ned. Rådmannen skal ha fred, han har nok å slite med.

Magne Flåterud