Spreke søskenbarn stilte til start

SØSKENBARN: Erik Nastad, Una Nastad, Åsve D. Urnes og Idun D. Urnes kom fra Asker til Notodden for ribbeløp og juleselskap med familien. Det har blitt en tradisjon dem setter pris på.

SØSKENBARN: Erik Nastad, Una Nastad, Åsve D. Urnes og Idun D. Urnes kom fra Asker til Notodden for ribbeløp og juleselskap med familien. Det har blitt en tradisjon dem setter pris på. Foto:

Fire søskenbarn fra Asker møtes hvert år til ribbeløp på Notodden. Da smaker julemiddagen ekstra godt etterpå.

DEL

For Una og Erik Nastad og Åsve og Idun D. Urnes er idrett og fysisk aktivitet en stor del av hverdagen, men også en populær del av julefeiringen. For hvert år møtes den utvidede familien til juleselskap på Notodden og da har ribbeløpet blitt en naturlig samlingspunkt på formiddagen. De fire søskenbarna er nemlig de unge skuddene på familietrærne til o-lagsfamiliene Eriksen og Hagen på Notodden.

Sprek familie

Ungdommene var ikke alene fra familien om å stille godt kledd og klare for innsats denne andre juledagen. Til sammen ni familiemedlemmer meldte seg på og fikk utdelt kart.

– Det er gøy å finne postene i skogen, fortalte Idun, som forsikret at hun ikke er redd for å løpe seg bort. Hvis man bare leser kartet godt, så går det fint å orientere seg.

– Notodden orienteringslag har alltid vært en forening hvor både barn, foreldre og besteforeldre er med. Det har vært en viktig del av nettverket til mange Notodden-familier gjennom årene, mener Kjersti Dahlskås Urnes.

Klar, ferdig, gå!

De er litt mer friskuser enn oss andre, gjengen som år etter år stiller til start i ribbeløpet ved Tinnemyra. I år sto det til slutt 34 på startlista klare for å løpe av seg ribbefett og sukkeroverskudd.

– Det har jo blitt en tradisjon. Første gang jeg var med gikk starten nede ved Grotbæk, for da hadde ikke o-laget denne kjekke hytta, sier Hugo Christensen før start. Han vet ikke helt hvor lang tradisjonen er, men det er nok snakk om minst 40 år, mener han.

Romjul eller ikke, da løperne til A-løypa sto på streken til fellesstart koblet konkurranseinstinktet seg på og det var ikke akkurat noen som ble stående igjen på startstreken for å studere kartet og ta seg god tid. Løypene er lagt opp slik at de går litt i ulike retninger gjennom skogen, slik at man ikke bare kan følge i fotsporene til løperen foran.

Artikkeltags