I aviser som Correspondenten, Fremskridt, Kongsbergs Adresse og Bratsbergs Amtstidende kunne leserne de siste tiårene av 1800-tallet til stadighet lese om Notoddens sentrale plass i jernbanenettet i Norge.

En linje som skulle utredes, var forbindelsen mellom Kongsberg og Notodden, slik dette ble fortalt om i Kongsbergs Adresse like før jul i 1879.

Det var mye som måtte tas hensyn til, stigninger, kurver, geologiske forhold og lønnsomhet.

Notodden kunne også få en sentral plass i en togforbindelse mellom Christiania og Bergen, og dermed forbinde Telemarksdistriktet bedre med både hovedstaden og den største vestlandsbyen, kunne Bergensavisen Bergens Aftenblad melde mot slutten av november 1890.

Et speilbilde av Norge

Avisene som er gjengitt over gir ikke bare et bilde av Notoddens plass i det norske jernbanenettet, men også av Norge i en tid som var preget av stor og rask utvikling.

Mot slutten av 1870-tallet befinner vi oss godt inne i det som kalles for den andre industrialiseringsfasen. Den var preget av ny industri, ny teknologi, flere varer og en langt mer kunnskapsrik befolkning.

Ved havnene kunne dampskip som lå til kai sørge for vesentlig raskere transport av varer enn det skipene hadde kunnet noen tiår tidligere. Stadig flere togforbindelser ga mulighet for økt eksport og raskere forflytning.

Den første togforbindelsen i Norge gikk mellom Eidsvoll og hovedstaden Christiania i 1854, og fra slutten av 1870-tallet begynner man altså også å snakke om å legge jernbanelinjer om Notodden.

Også telefonnettet ble etter hvert bygget ut. I november 1890 kunne Kongsbergs Adresse med stor optimisme fortelle at det nå ikke ville gå lang tid før man kunne forbinde Kongsberg med Telemarken. På Notodden ville det være en sentralstasjon, hvor linjene mellom Gvarv, Juksebø, Bolkesjø, Gransherad og Sauland ville møtes.

Større nasjonal bevissthet

I politisk forstand var mye i gjære. Siden 1814 hadde Norge vært i union med Sverige, men unionen ga gode muligheter for selvstyre på en rekke felter. På Stortinget hadde politikerne i økende grad gruppert seg i forskjellige opinioner, som forberedte den politiske partidannelsen som kom etter at parlamentarismen ble innført i 1884.

En kjent vestfolding sørget for betydelig opposisjon; Tønsberg-mannen Johan Sverdrup var Stortingets mest betydningsfulle opposisjonspolitiker og sørget for å legge grunnlag for parlamentarismen som styreform fra 1884.

Dess lengre vi kom utover i århundret, dess mer bevisst ble også nordmennene på sin egen nasjonale identitet.

Bedre organisert skole ga viktige forutsetninger for denne økte selvbevisstheten. I 1860 ble allmueskoleloven vedtatt, og med dette fikk norske skolebarn kunnskaper i geografi, historie og naturlære, i tillegg til lesing, skriving, regning og kristendom. Med denne kunnskapen kunne de klare seg bedre i et samfunn som satte stadig større krav.

Lokalavisen, en viktig historisk kilde

Notodden hadde ingen egen avis før i 1928, men Telemarks og Buskeruds aviser rapporterer jevnlig fra begivenheter som skjer der. Ved å se nærmere på disse avisene i årene fram mot 1900, får vi også et bilde av hvordan livet på Notodden fortonet seg.

På samme måte kan det du leser i dagens avis, fortelle noe viktig til dem som kommer etter oss om livet i Norge og Notodden i dag.