Vi vokste opp i samme gate og hadde mye kontakt med hverandre i min barne- og ungdomsår.

Etter dette så hadde vi regelmessig kontakt med hverandre gjennom alle år og vi hjalp og støttet hverandre når vi trengte hverandres hjelp.

Arvid var eldste – gutten i en barneflokk på fem. Nå er kun to av søstrene tilbake.

De fleste av oss som vokste opp før, under og like etter annen verdenskrig, måtte som ordtaket sier «tidlig krøkes om vi god krok skulle bli». Slik var det også med Arvid, hvor levering av avisene Telen og Teledølen til abonnenter, var en kjærkommen

inntekt i ungdomstiden. Senere gikk turen til sjøs, slik som det ofte var blant gutta den gangen.

Arvid begynte tidlig å trene opp kroppen sin, noe han fortsatte med nesten helt til det siste. Han var en av de få som trente opp kroppen sin uten bruk av kjemiske hjelpemidler, men kun ved bruk av lyst og egen viljestyrke. Ja, nettopp dette sier mye om Arvids personlighet og utholdenhet. Mange har hatt stor glede av Arvids kroppsstyrke både privat og i arbeidssammenheng. Som person var han snill som dagen var lang, omtenksom og hjelpsom.

Fikk du Arvid som venn, så hadde du en venn for livet, slik jeg var så heldig å få. Telen beskrev Arvid for vel 3 år siden som Notoddens sterkeste 80 åring.

Mange av oss husker Arvid ridende på Bruna eller i nissedrakt sammen med Brona og i bryllup.

Ja, han hadde evnen til å glede både barn og voksne. Ellers stilte han opp med sin veteranbil under ekteskap og med sin flotte motorsykkel på turer alene, og sammen med sin kjære Sissel.

Jeg kunne nevne så mye mer om Arvids aktiviteter, men spalteplassen tillater nok ikke det.

I godt voksen alder møtte Arvid for andre gang kjærligheten, denne gang til Sissel. De fikk noen gode å kjærlighetsfylte år sammen, før Sissel for noen år siden døde. Arvid hadde fra før to voksne barn og det hadde også Sissel. Men Arvid fikk ikke bare kjærlighet fra Sissel, men også fra hennes barn.

Nå, fikk også Arvid dele av sin kjærlighet i trygghet og i harmoni.

Etter Sissels bortgang fortsatte hennes barn til stor glede for Arvid å dele av sin kjærlighet, tid og krefter.

Ja, du verden hva kjærlighet og omsorg kan gjøre.

Arvids siste tid ble i stor grad preget av økende smerter og store fysiske og psykiske utfordringer. Han forsto godt at timeglasset begynte å tømmes og forsonet seg med det. Til hans yngste søster fortalte Arvid at han ikke var redd for avslutningen.

Arvid satt så stor pris på all den omsorgen som han fikk av alle sine venner og kjære.

To flotte mennesker som elsket hverandre så dypt og kjærlig, skal igjen hvile sammen.

Og jeg vil i takknemmelighet minnes dem begge med glede.

Hilsen Olav Martinsen