Om «å fjerne» kunstverk frå Notodden kapell

Av

Telens behandling av Notodden kapell sist fredag basert på egen journalitikk og Notodden kirkelig fellesråds utredninger bærer galt av sted fordi hovedpremissen er feil: Det kan umulig dreie seg om livssynsnøytralitet, men om livssynsmangfold. Nøytraliteten er tvilsom i dagens samfunn og eksisterer vel neppe, derimot er mangfoldet basis for respekt og sameksistens. Fellesrådet selv bruker ordet «livssynsfleksibilitet», men later som om det må føre til utradering (av eksisterende kunstverk) og ikke til det livgivende inkludering (bl.a. av ulike symboler). Mitt poeng er: Ved den forestående rehabiliteringen av Notodden kapell må historisiteten ivaretas – hvorfor skal da kunstverkene til Maja Refsum (1897-1986) fjernes? Hun var en betydelig kvinnelig kunstner i nasjonal målestokk, og som lokalt var hyppig gjesteforeleser ved Statens sløyd- og tegnelærerskole, utførte relieffet av Olav Moen på minnesteinen i Lisleherad i 1945, ny altertavle i Lisleherad kirke ved restaureringen i 1955 og altså utsmykningen i Notodden kapell 1957. Utgangspunktet for synliggjøringen av et (nytt) livssynsmangfold i Notodden kapell må være kapellet som historisk kirkelig bygning, som et tradisjonsbygg – noe som må kunne verdsettes særlig i en «verdensarvby». Kirkegården/gravlunden ble for øvrig anlagt i 1915, to år etter at Notodden fikk bystatus i 1913. Det første kapellet ble reist i 1917, brant ned en mannsalder senere og gjenreist i 1949. Utviklingen speiles ikke ved «å fjerne», som Fellesrådet uttrykker seg, men ved å verne og inkludere. Jeg synes at Fellesrådet skal utsette saken og avstå fra et snevert byråkratisk vedtak på tirsdag. Send så saken ut på «høring» hvor flere får uttale seg om livssynsmangfoldet og bruken av et tradisjonsbygg (bl.a. har visstnok ikke Notodden menighet, som tidligere eier, fått uttale seg). Knut Jordheim

Artikkeltags