Debatt: "Hvorfor skulle dette ikke fungere på Notodden når det fungerer i alle andre sammenlignbare byer?"

Av
DEL

Leserbrev:I P. Steen og B. Løbergs leserbrev 16.2.19 tar de til orde for å finne tiltak som kan "redde" sentrum. Om man skal se bort fra delen av sentrumsdiskusjonen som handler om handel, vil jeg tro man kan enes at om å "redde" sentrum kan defineres som å stimulere til bruk av sentrum. (Innlegget fortsetter etter bildet)

Drammen Aktivitetspark.

Drammen Aktivitetspark. Foto:



Et
tiltak man har svært gode erfaringer med svært mange, langt på vei de fleste sammenlignbare steder, er etablering av "aktivitetsparker for rullende aktiviteter".  Rullende aktiviteter defineres som skateboard, sparkesykler, BMXsykler og rulleskøyter. 

Av norske byer som ikke har det sentrumsnært, har de aller flest i dag etablert lignende tilbud ved idrettsanlegg eller skoler.

"De aller fleste" er et statistisk faktum, ikke en spissformulering. Mer om dette lenger nede.

Parkene designes i samarbeid med spesialiserte firmaer med solid kompetanse etter bygging av flere titalls parker de siste årene. I designprosessen involveres lokale uttøvere om det er ønskelig, for å sette et lokalt preg. I Sigdal er f. eks. et troll integrert som kjørbart element i parken. Sandefjord har en hvalhale som et kjørbart hovedelement. Kun fantasien sette grenser for hva man kunne skapt basert på Notoddens historie og egenart.

Parken plasstøpes i betong av spesialfirmaer. Designet fokuseres på estetisk integrering i nærmiljøet, med god oversikt, grønne deler med beplantning, med flytende runde former i solid betong. Man kan f. eks. besøke Betongpark AS sine hjemmesider, der de har bilder av majoriteten av sine gjennomførte prosjekter. 

Resultatet er unikt i aktivitetsanleggsammenheng: vedlikeholdsfri bruk i 20-30 år. Dette er viktig og unikt i en økonomisk kontekst.

Økonomisk må dette da sees som en engangsinvestering man høster av i opp mot 30 år. Om man evner å se dette perspektivet må det være vanskelig å motsi at f. eks. en park til 5 millioner er en fornuftig investering. 5 millioner fordelt på 30 år er en lav kostnad med den bruken man ser alle steder dette er gjennomført!

Eksempler på finansieringsmodeller er også mange, der man kan hente midler fra mange andre instanser enn bare en presset kommunekasse. Sparebankstiftelsen og Gjensidigefondet har bl. a. bidratt i enormt omfang til eksplosjonen i antall slike parker i Norge de siste årene. De anser dette som svært gode formål å støtte. Det burde sees som en av flere bekreftelser på riktigheten i en slik investering.

Det skrives i dag mye om og fokuseres mye på egenorganisert aktivitet, kontra tradisjonelt organisert idrett og aktivitet. Og da i tillegg til, ikke i steden for tradisjonelle aktivitetsformer.

Tendensene peker mot at alle aldersgrupper sitter mer stille, og i i mindre grad enn før sosialiserer fysisk. Å etablere en motpol til dette i et sentrum er i mine øyne, som lærer, far og beboer et optimalt tiltak.

Frivillig, sunn fysisk aktivitet med svært lave krav til utstyr. Ingen krav til klubbtilhørighet. Aktivitet på tvers av alder, sosial- og geografisk tilhørighet. Det sosialiseres, det mestres, det inkluderes og det integreres. Parken er til enhver tid åpen for alle, og treningstider etc. begrenser ikke tilgangen. Brukerne av parken utfordrer seg selv og leker seg til både fysisk form og mestring, mens foreldre og skuelystne fra sidelinjen opplever et udelt positivt og levende miljø midt i byen. Aktiviteten og folkelivet i en slik park påvirker selvfølgelig nærmiljøet, og det på en utelukkende positiv måte. Støy er heller ikke en faktor da betongunderlaget ikke avgir mer støy enn en lekeplass. Dette er dokumentert i eksisterende parker.

Dette er realiteten alle steder dette er etablert, og den påståenden er det svært god dekning for å uttale:

 

Drammen er et nært eksempel, der aktivitetsparken vant Byggeskikkprisen i 2017 ( https://www.ssas.no/vant-byggeskikkpris-drammen-park/ ) og parken bugner av folk og liv til enhver tid når været tillater det. Parken ligger rett nedenfor sykehuset, innenfor triangelet Bragernes torv - Strømsø torv - Papirbredden/Union Brygge. Går man inn på kommunens sider om denne parken ser man enkelt hvilken umiddelbar suksess dette har vært. Passerer man området i de månedene av året det ikke ligger snø, bugner det til enhver tid av aktivitet der.

Konsberg starter bygging av lignende park i Mølleparken når Veipakkeprosjektet fullføres og ny innkjøring til Mølleparken/Rema 100 sin parkering står ferdig. Planlagt byggestart 2020.

Andre byer som har valgt å etablere dette er f. eks. rundt Oslo-fjorden i Tønsberg, Sandefjord, Moss, Sarpsborg og Fredrikstad. I Oslo-området ligger de i sentrum av Kolbotn, Strømmen, Jessheim og Asker. På Sørlandet Kristiansand og Mandal. Langs Mjøsa ligger de tett i tett, ved jernbanestasjonen midt i Gjøvik, på Hamar, Brummundal og Lillehammer like så. Stavanger har Europas største i sitt slag på Tasta. Porsgrunn og Larvik har sine parker noen sykkeltråkk utenfor bykjernen, med samme suksess. Tettheten fortsetter langs Vestlandskysten og ikke minst i Trønderlag. I de 3 nordligste fylkene er tettheten fortsatt noe lavere. 
I Sverige er de milevis foran oss i antall parker, det samme i resten av Europa og verden. Verden har rett og slett akseptert dette som et nødvendig tilbud til sine beboere. Det er eneste logiske konklusjon om en undersøker utbredelsen.

På alle disse moderne parkene ser man hvor sømløst dette integreres i nærmiljøet, og hvordan selve utformingen blir en estetisk oppgradering av bymiljøet. (Ref. Byggeskikkpris i Drammen).

Kritikk og misnøye i etterkant har glimret med sitt fravær. Det eneste jeg har registrert er i Gjøvik, der antallet brukere ble så stort at det oppsto konflikt. De responderte med å doble parkens omfang, og løste problemet. (Artikler om dette kan leses i Oppland Arbeiderblads artikkelarkiv)

Dette tror jeg ville være et konkret tiltak som oppfyller alle kravene som nevnes til et fremtidsrettet, moderne, levende sentrum. Et et sentrum som ikke minst er for alle, absolutt alle. Dette redder ikke sentrum alene, men vil bli en del av sentrum som konstant trekker folk. Erfaringsmessig fra et større område enn bare egen kommune. Folk som oppholder seg der typisk i 3 timer pluss. På den tiden vil jeg nok tro de også legger igjen noen kroner i lokale kassaapparater. 

Basert på antallet lignende parker og erfaringene derfra, virker det opplagt at spørsmålet ikke blir "vil dette fungere på Notodden?"

Spørsmålet blir "Hvorfor skulle det ikke fungere på Notodden når det fungerer i alle andre sammenlignbare byer?"


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags