Åpent brev til ledelsen ved NIA fra Heddal Bygdekvinnelag og Notodden Husflidslag etter NIAs beklagelse tirsdag 3.07.

Av
DEL

min mening 

I den siste tida har det kommet meningsytringer både i aviser og sosiale medier omkring årets sommerutstilling ved Heddal Bygdetun. Som lokale kulturaktører ønsker Heddal Bygdekvinnelag og Notodden Husflidslag i fellesskap å komme med noen kommentarer.

I dag gikk NIAs direktør over fra ensidig å forsvare hele opplegget ved Heddal Bygdetun til å beklage på det sterkeste at dere gjennom dette opplegget særlig har tråkka dem på tærne som driver bunad som næring ved å presentere bunader produsert i Thailand, å innrømme det lå langt inne. En meget betimelig unnskyldning, all ære, men det gjenstår enda en god del før vi virkelig tror at NIA har fattet konsekvensene og rekkevidden av slike påfunn som årets sommeraktivitet, bunadskåringen «Hvem er vakrest i landet her?» har utløst.

Kulturturisme.er nasjonalt satsingsområde, seriøse reiselivsundersøkelser viser at kulturturister i møte med lokale kulturtilbud forventer seriøsitet og ekthet. En bunadskåring ved et lokalt bygdetun, som i liten grad viser eksempler fra den lokale bunadskulturen, virker for oss både som et litt tafatt og ganske merkelig påfunn. Vi undres fremdeles, både over innhold i og hensikt med denne bunadskåringen ved Heddal Bygdetun.

Heddal Bygdekvinnelag har gjennom 90 år vært aktive aktører i bevaring, fornying og formidling av det lokale kulturmangfoldet. Notodden Husflidslag har også tatt slikt formidlingsansvar. Lagene har i fellesskap utviklet et kurstilbud i framstilling av Heddals-bunaden, også kalt Øst-Telemarksbunad, i tråd med bunadspionéren Anne Bambles modeller. Husflidslaget har gjennom flere år tilbudt veiledning og kurs i den tradisjonelle beltestakken fra Øst-Telemark. Gjennom slike tiltak har vi tatt opp tradisjonstråden både fra Anne Bambles arbeid og fra andre forbilledlige håndverkere på feltet. Vi vil særlig trekke fram Anne Bambles gründerarbeid med utvikling av den kjente Heddals-bunaden som et godt eksempel på nyskaping med kulturell forankring, en fane som Heddal Bygdekvinnelag, Notodden Husflidslag og mange andre i dette distriktet holder høyt i sitt virke. Fjorårets sommerutstilling ved Heddal Bygdetun viste mange eksempler på nyproduserte drakter med kulturell forankring. Utstillingen viste at verken Heddals-bunaden eller andre lokale folkedrakter langt fra er formmessig standardiserte plagg med en stivbeint regelstyrt utforming. Utstillingen synliggjorde et mangfold av drakter, men samtidig med et tydelig kulturelt rotfeste. Dette ser vi dessverre ingen spor av i årets sommerutstilling. Det er beklagelig å merke seg at NIA ikke har valgt å samarbeide med seriøse lokale og regionale aktører i sammenheng med sommerens utstilling ved Heddal Bygdetun. Ingen av de bortforklaringene på dette som hittil er framlagt er fra vårt ståsted tilfredsstillende.

Bygdetunet har i sitt eie mange gjenstander fra Anne Bambles liv og virke. Hennes arbeid er kjent også utenfor lokalmiljøet og mange besøkende ved Bygdetunet forventer å få et innblikk i hennes livsverk i bygdetunets utstillingsrom. Størstedelen av denne presentasjonen er denne sommeren overraskende blitt fjernet. Dette finner både Heddal Bygdekvinnelag og Notodden Husflidslag grunn til å beklage på det sterkeste. Materialet fortjener etter vår mening en permanent og synlig plassering i Bygdetunets samlinger, ikke minst i sammenheng med formidling til barn og unge. Vi forventer et seriøst og museumsfaglig fundert svar fra NIAs ledelse på hvorfor Anne Bambles arbeider er fjernet. Samtidig regner vi med å få en tilbakemelding på hva som kommer til å skje med disse gjenstandene og med synliggjøringen av denne kvinnelige gründerens innsats for utvikling av bunadskulturen i vårt distrikt i framtida.

Både Heddals-bunaden og beltestakken kopieres. I senere tid er størstedelen av kopieringen overtatt av aktører som står bak en masseproduksjon av ulike folkedrakter og bunader fra store deler av landet.

Dette er en virksomhet uten lokal kulturell forankring basert på framstilling av standardiserte bunader etter en industrielt organisert serieproduksjons-modell i såkalte lavkostland. Effektivitet, lønnsomhet og lave produksjonskostnader er plassert i høysetet. Å kunne tilby påstått billige bunader med kort leveringstid har blitt et mantra. At disse aktørene prøver å forgylle sin virksomhet gjennom påstander om bruk av norske materialer og krav til godt håndverk rettferdiggjør ikke at det gjennom en slik bunadsproduksjon skjer en forflatning av mangfoldet i draktkulturen, både i Telemark og landet for øvrig. Her forsvinner de fleste mulighetene for individualitet, personlig særpreg og lokalt tilsnitt både i fargevalg, mønstersammensetninger, teknikkvalg og formmessig tilpasning. Alle blir sydd over samme lest, alle blir like. Verken Heddals-bunaden eller beltestakken fortjener å bli utsatt for en slik kommersiell masseprodusert standardisert forflatning. Vi stiller oss ganske uforstående til at NIAs ledelse, gjennom å innlede et samarbeid med en stor aktør innen slik kommersiell bunadsframstilling, indirekte både er med på å støtte en forflatning av draktkulturen og samtidig langt på vei viser en respektløs holdning overfor et lokalt håndverksmiljø og lokal bunadskultur. Vi etterlyser, til tross for en viss beklagelse, en tydeligere faglig begrunnelse for dette valget fra lederhold enn det som så langt har kommet til uttrykk!

Fra NIAs ledelse sies det at samarbeidet med leverandøren av drakter er vederlagsfritt fra begge parter. Ja vel. Drakter er innleid og utlånt for presentasjon. Vi trenger verken luper eller lyskastere for å se at Heddal Bygdetun for øyeblikket framstår som markedsføringsarena ved å tillate ulike former for reklamemateriell fra dette firmaet plassert i utstillingen. Samarbeidspartnerens navnelogo går blant annet igjen i alt skriftlig materiale som presenteres, et velkjent virkemiddel i markedsføring. For oss blir det da rimelig å stille spørsmål om hvordan begrepet vederlagsfritt tolkes i dette samarbeidet og om hva NIAs ledelse mener om bruk av et bygdetun som arena for en markedsføring av kommersiell virksomhet generelt? NIAs ledelse uttaler i dag at de legger seg så flate de kan, vi mener det kan være enda noe å gå på her! Hvis denne draktpresentasjonen fortsatt skal oppta plass i Bygdetunets lokaler forventer vi at alt som kan beskrives som markedsføring fjernes fra utstillingen.

Vi minner om at Unescos verdensarvstatus bygger på vern av verdens kultur- og naturarv, en konvensjon som også Rjukan/Notodden/ Vinjes verdensarvstatus er underlagt. Ifølge denne konvensjonen skal oppmerksomheten også rettes mot formidling av folkelig kulturarv innen tradisjonelt håndverk. Dette sammenfaller også med Norges Bygdekvinnelags og Norsk Husflidslags intensjoner som kulturelle aktører, både nasjonalt og lokalt. Slik vi ser det mangler det noe på at NIA tar seriøst ansvar for den delen av sitt oppdrag som forvalter av verdensarvstatusen når de standhaftig forsvarer en slik kåringsutstilling, ja, for fagutstilling er det jo ikke, som med ett unntak mangler spor av noe autentisk. Vi har stor tro på at turister som besøker Bygdetunet i Heddal, og distriktet for øvrig, forventer å få inntrykk av den rike førindustrielle kulturen også i form av autentiske bunader og folkedrakter, ikke kommersielt utformede og standardiserte plagg presentert som et underholdningspåfunn.

Langt klokere mennesker enn oss har sagt at ved å kjenne sin egen kulturelle bakgrunn utvikles kulturell identitet, tilhørighet, forståelse og stolthet. På seg selv kjenner man andre. Det åpner dører mellom kulturer å oppleve at åttebladrosa er kjent over store deler av kloden. Dette viser oss at norsk bunadskultur og folkekunst også bærer i seg symboler som er synlig i andre kulturers uttrykk. Både Heddal Bygdekvinnelag og Notodden Husflidslag har i sin virksomhet og i møter med det flerkulturelle samfunnet som også omgir Heddal Bygdetun erfart dette.

Til slutt vil vi minne NIA på at de ikke bare har tråkka bunadshåndverkerne på tærne, dere har tråkka både på lokalkulturen og på kulturarven, samfunnets ryggrad og folks identitet, dere har valsa over alle frivillige organisasjoner og enkeltmennesker som bruker tid og krefter både på bunadsframstilling på å formidle de kunnskaper og ferdigheter videre som kulturarven er bygd opp rundt videre til neste generasjon. Dette er også personer og miljøer som fortjener en beklagelse. Og som det så fint heter: Det er ingen skam å snu, det har NIA delvis gjort, vi venter i spenning på resten av snuoperasjonen!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags