Hun trives best når hun får være kreativ. Det er også det dagene ofte går i. På leireverkstedet på USN, eller på sitt eget verksted, Morene Leireverksted, på Gvarv. Når hun slapper av er hun hjemme i kollektivet, med sine fem romkamerater. Mascha trodde ikke hun skulle komme tilbake til Notodden, men noe gjorde at hun valgte det allikevel.

– Det er jeg glad for i dag, smiler 26-åringen fra Drangedal.

Fakta: Innflytter'n

Hvordan er det egentlig å være ny i Notodden og Hjartdal? Og hva er det som får innflytterne til å bli her? Hva savner de fra stedet de flyttet fra? Og hva ønsker de seg fra stedet de har flyttet til? Det er noen av spørsmålene som har fått oss til å starte serien Innflytter'n, en serie der eneste fellestrekk mellom intervjukandidatene er at de er innflyttere til distriktet vårt.

Kjenner du en innflytter som du tror flere kan være interessert i å lese om? Send oss gjerne et tips på telen@telen.no og merk henvendelsen Innflytter'n

– Kan man studere dette?

Det var studiet som gjorde at hun først kom til Notodden: Årsstudium i leire, keramikk og design.

– Jeg hadde gått på folkehøgskole i Bergen hvor jeg drev med keramikk, også tenkte jeg "kan man studere dette?". Jeg fant fort ut at eneste stedet man kunne studere ren keramikk, er på Notodden. Jeg ville gå i dybden. Dermed tok jeg det ettårige studiet, og trivdes veldig godt.

– Hvordan er det å være ny på Notodden?

– For meg passa det veldig fint! Jeg kom rett fra folkehøgskolen og til Sætre studentboliger. Det var trygt, og det sosiale på studentboligene blir litt som på folkehøgskolen; alle bor på ett sted, det er et lite miljø og det er lett å bli kjent. Jeg tror Notodden er et kjempefint sted å begynne når man er ung og flytter hjemmefra.

Etter dette tenkte Mascha at hun trengte en bredere kompetanse, og tok dermed valget om å flytte til Barcelona for å ta en fireårig bachelor i visuelle kunstfag.

– Det endte med at jeg dro hjem etter 10 dager, jeg innså at dette var ikke det jeg ville.

Hun ringte læreren på USN og spurte om ikke det var mulig å starte litt senere enn resten, hun ville tilbake til Notodden.

– Det var i orden, heldigvis! De er utrolig flinke til å tilpasse til hver enkelt person her. Det tror jeg er fordelen med et lite sted, de ser enkeltindividene.

Dermed var hun i gang med andreåret på utdanningen hun først tok årsstudium i.

Utforsket Notodden

Etter de to årene var 26-åringen litt lei av Notodden, men ikke av keramikken. Hun ville ha mer av det.

– Dermed dro jeg på utveksling i Tallinn i Estland i et år på Kunstakademiet der.

Men året etter ville hun - til Notodden. Da var det Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) som sto på agendaen.

– Jeg trodde ikke jeg ville tilbake, men noe gjorde at jeg valgte Notodden likevel – noe jeg er veldig glad for. Det året med PPU gjorde at jeg så byen på en helt annen måte.

Denne utdanningen hadde færre timer på campus, og mer selvstendig arbeid hjemme. Det ga fleksibilitet, og gjorde at hun fikk tid til å utforske turmulighetene på Notodden.

Starte på nytt hvert år

Mascha forteller om mange nye bekjentskap i løpet av årene som student her, men at en gjenganger er at hun blir kjent med noen og at de ofte ikke skal studere her mer enn et år, kanskje tre.

– Hvert år må jeg starte litt på nytt sosialt, det er mye ettårsstudier her.

Hun forteller at det er en av hovedgrunnene til at hun nå bor i et kollektiv med fem andre.

– Det er veldig sosialt, og det liker jeg kjempegodt. Alenetiden får jeg på verkstedet mitt.

Så kom drømmejobben

Etter fire år med studier, var Mascha klar for å begi seg ut på en lektorutdanning i kunst og håndverk. Halvveis i første året dukket det opp en stilling som fanget interessen hennes: En 50 prosent stilling som verksmester i leire på USN Notodden. Plutselig var alt fokuset på å lande denne jobben, studiet hun gikk ble hun mer og mer usikker på.

– Det var veldig teoretisk og alt var nettbasert, sier Mascha, som fullførte ett år, før hun fikk vite at hun fikk USN-jobben.

– Hva går jobben ut på?

– Jeg har ansvar for verkstedet og de på verkstedet, som er de som går første, andre og tredje året på bachelor i Kunst og Design med fordypning i leire og keramikk. Jeg har ansvar for å veilede studentene både innen det tekniske og det kunstneriske. Det var en helt ny stilling da jeg fikk den i fjor, og den er utrolig spennende.

Mascha er den yngste av kollegene på USN. Hun forklarer at det har vært spesielt å gå fra å være student til å være lærer.

– Jeg føler meg jo ganske ung på jobb, det er en rar overgang å nå skulle vurdere og gi karakterer til elevene. Det er flere som tror jeg er student, så jeg må vifte litt med ansattkortet innimellom, ler hun.

Eget verksted på Gvarv

Tiden Mascha ikke tilbringer på jobb, tilbringer hun på verkstedet sitt på Gvarv: Morene Leireverksted, som hun deler med kollega og venninne Grete Helland Sanda.

– Her har vi et sted vi kan lage kunst. Vi driver med både brukskunst, som kopper, skåler og vaser, men også kunst som skulpturer – som er det jeg gjør mest.

25-åringen holder også kurs for de som vil lære mer om keramikk.

Så byen gjennom deres øyne

– Hvordan har det vært å bo her?

– Jeg har hengt en del med Erasmus-studenter (utvekslingsstudenter journ anm.), sier Mascha, som gjennom dem har fått sett byen med nye øyne.

– De setter skikkelig pris på naturen! Jeg husker at første gang det snødde etter de kom, så lå alle Erasmus-studentene strødd utover parkeringsplassen og lagde snøengler, ler hun og legger til at dette nok er en av grunnene til at hun er så glad i Notodden.

Hun setter stor pris på friluftslivet, og det rolige småbylivet

– Her trenger man ikke bil for å komme seg ut i skogen. I tillegg setter jeg pris på at det er mye chillere her enn i en storby, her har jeg ikke masse jeg må rekke. Da jeg bodde i Tallinn følte jeg at det alltid var noe annet jeg burde få med meg, når jeg kommer hit får jeg pustet ut.

For lange avstander

– Er det noe du savner på Notodden?

– At byen er litt mer tett, det er veldig langt fra det ene stedet til det andre. For eksempel fra universitetet til byen, tenk så mye mer folk det ville vært i sentrum dersom de hadde vært nærere hverandre.

Mascha forteller at hun de første to årene på Notodden ikke hadde bil, og blant annet bodde i Høgås. Da ble det tungt å handle inn på butikken.

– Jeg gikk på butikken kanskje en gang hver tiende dag, og da hadde jeg med meg en stor tursekk for å få med alt hjem.

Savnet etter en tettere by, er ikke bare er fordi det er mer praktisk, men også fordi det ville vært mye koseligere dersom alt var mer samlet.

– Storgata er jo egentlig dødsfin! Tenk om vi kunne fylt hele gata med butikker!

Hun legger til at hun alt i alt er veldig fornøyd med byen: og har hun behov for storbyliv og shopping, så er ikke Oslo langt unna.

– Det er veldig lett å ta en Oslo-helg og å fylle på de behovene, også er det godt å komme tilbake hit også. Her kan man gjøre begge deler!