Kjell-Sverre og Lene Pettersen, han opprinnelig fra Tromsø, hun gikk i skjørt på Hønefoss. Etter flytting på egenhånd sør, øst og vest for Notodden i ulikt antall kilometer fra deres valgte "episenter" for trivsel, fant de felles bo på Grønvollfoss i 2018. De nyter tilværelsen!

Markerte 17. mai med bil

- Vi venter egentlig bare på en pizza og tok en tur nedom Jernverkstomta da vi ble innhenta av Telen, ler Kjell-Sverre i det han stiger ut av sin Ford F-250 anno 1986 med 6,9 liters V8-motor - en bil som har sin forhistorie.

- Det finnes ikke maken til denne. Den har gått på Svalbard og på grunn av klimaet er det ikke en rustflekk under den. Jeg så den på Finn.no for mange år siden, men så forsvant den, men plutselig dukka den opp igjen og da var jeg kjapp. Den bilen skulle jeg bare ha, sier Kjell-Sverre som sammen med Lene pynta bilen med fire norske flagg og ble med på veteranbilkortesje i Kongsbergs boligstrøk i går. På hjemturen meldte sulten seg på Meheia.

De to er glade i biler og har en Chevrolet Impala cabriloet hjemme. 17. mai-været inviterte ikke til å bruke den, derfor ble Henry Fords jernhest produsert for industriell bruk benyttet. V8-eren maler som ei katte og du hører den knapt når du kjører. - Den har noen rustskrammer utvendig, men understellet er bare helt fantastisk bra. Skal du ha noe tilsvarende, må du til USA, poengterer Kjell-Sverre, som roser telemarkingers og Notodden-folks evne tilå ta imot innflyttere.

Notodden - vi digger den!

- Dette er en fantastisk flott by, understreker begge. - Det er hyggelig å komme hit, byen er en perle og Grønnvollfoss en idyll. Vi koser oss virkelig. Når venner nordfra flytter til Østfold eller Sørlandet, kan vi ikke begripe det. Rimelige huspriser, flott natur, vakker by. Og Notodden er mer sentral enn selv de som bor her forstår, mener Kjell-Sverre.

- Og på Grønvollfoss har vi fått et sted på sletta vis a vis stasjonen. Vi trenger god plass, har tre hunder og koser oss i det lille grendesamfunnet, sier Lene - også hun bilentusiast som jobber med både tanken og ideen om å skaffe seg en Chevrolet Impala stasjonsvogn fra 1980-tallet, bilen du husker som foliert med treverk på siden.

Har skaffet to tilflyttere

- Vi er så begesiret for dette området. Jeg har bodd litt i Seljord og Vest Telemark tidligere, men Notodden og Grønvollfoss er jo midt i smørøyet på alle måter, mener Lene, som nå jobber for å få Kjell-Sverres foreldre til å flytte til Grønvollfoss og et mildere, mer stabilt innlandsklima.

- Ja, og vi har allerede rekruttert to nye til Grønvollfoss. Lenes foreldre har kjøpt nabohuset vårt på Grønvollfoss og kan vi få økt dette med ytterligere to, er det jo hyggelig, sier Kjell-Sverre - klar over at Notodden kommune trenger tilflytting.

Garasjen avgjorde

- Da vi så huset ligge ute til salgs på Grønvollfoss, tok vi oss en tur. Det var ikke huset i seg selv som sa ja til oss, det var garasjen. På eiendommen lå nemlig tidligere jernbanens smie, men da den brant, smelte de opp en svær garasje og det var alle mulighetene den åpnet som fikk meg til å tenne og Lene var enig. Den er jo dobelt så stor som huset, men med bilinteresse passer jo det godt, sier Kjell-Sverre og gløtter bort på Lene.

- Helt riktig. Jeg er assistent i verkstedet som tar jobbene det store mannfolknever ikke kommer til. Da er det godt å kunne be på med små hender som også kan skru litt, ler Lene, som har hatt en flott 17. mai i den summende V8-eren fra 1986 da korona var et fremmedord, men hvorfinanskrisa og jappetida var begreper mange stoppet opp ved.

E134 på Heddalsåsen

Kjell-Sverre ser fram til at E134 kommer over Heddalsåsen slik at europaveien ikke rammer byen Notodden. Nedsnakkingen av denne løsningen tar han med både en og to klyper salt. Han har erfaring med en slik omlegging fra Lillesand.

- Lokalsamfunnet bar over seg over de negative konsekvensene av en slik omlegging. Lillesand ville dø, butikkene ville bli borte, men hva har skjedd siden E18 ble lagt utenfor og ikke gjennom den idylliske byen slik det var tidligere. Jo, folk i Kristiansand skjønte at det var mulig å få seg et rimelig feriested en stund, kjøpte for en drøy million og i den gata, dro på helgeturer og mange jobber fra hytta. Dette har ført til at boligprisene og hytteprisene er som de er rundt Kristiansa nd i dag - mye høyere enn de var. Og ute med E18 er det etablert større handelsområder. Dette har vært en miljøriktig utvikling for Lillesand.

- Og det er muligheter for at det samme skjer på Notodden. Det er rimelige hus i sentrumsregionen, det er enda rimeligere litt utenfor allfarvei, vi ligger veldig sentralt til med kort kjørevei til hovedstaden. Vi har alle muligheter til å lykkes med Notodden, mener Kjell-Sverre - som altså har startet sitt eget, familiære "tilflyttingsbyrå".

Energidrikk i ØTA-bygget

Kjell-Sverre er ikke ukjent med Notodden. Han bodde her en periode da det ble lansert en ny energidrikk som skulle bli det nye industrieventyret på Notodden, nesten som det Sam Eyde skapte, fikk han inntrykk av...

- Jeg dro rundt på messer og tilstelninger og leverte drikken ut til folk som ga meg både mat og brennevin i bytte uten at jeg ba om det. Industrieventyret gikk rett vest, og jeg dro videre. Inntrykket av byen og omlandet festet seg. Tenk at mine venner har flyttet til Sørlandet og Østfold. Paddeflatt og uten en så rik natur som dette. Jo vi jobber for å få dem til å oppdage Notodden, sier paret som framstår som pågående Notodden-ambassadører på nasjonaldagen.

- Men nå er pizzaen snart kald, sier Telens utsendte som forfulgte dem til Snika.

- Spiller ingen rolle. Takk for en hyggelig prat, sier Lene og Kjell-Sverre, jumper inn i den amerikanske Forden og skyver de tre hundende bak i senga bak førersetene. For i en amerikansk pick up har du også seng som i Pettersens verden er øremerket tre firbente, nysgjerrige hunder som har fulgt samtalen med hodene hengene ut av det åpne bilvinduet. Nå er det "Made in Grønvollfoss" for alle penga!