Gå til sidens hovedinnhold

Marchelin (47) fra Kongo er potetbonde i Sauland

Artikkelen er over 1 år gammel

Fra en åkerlapp ved Leine gård holder Marchelin familien på ni og venner med egenproduserte poteter. Hjemme i hagen dyrker hun bønner.-Jeg synes det er gøy å dyrke mat. Da sparer jeg også penger, sier den driftige dama.

Da flyktningtjenesten i Hjartdal kommune i 2017 tok kontakt med Leine gård med ideen om å la noen av flyktningene få dyrke grønnsaker, tente Mathias Kleppen og Aslaug Elisabeth Vaa på ideen, og stilte en åkerlapp til disposisjon. Tre damer skulle være med på prosjektet, men etter det første året ble Marchelin aleine i åkeren.

Gir bort til andre

-De to andre hadde ikke lyst til å gjøre dette, men jeg fortsatte. For meg er det viktig å dyrke mat. Jeg er vant til det fra Kongo, lærte av mamma. Det er viktig å dyrke mat sjøl, vi kan ikke kjøpe alt i butikken, det koser mye penger. Første året dyrka vi gulrøtter også. Men da jeg fortsatte aleine, valgte jeg poteter, i tillegg har jeg hatt mais. Potetavlingen er bra, det blir masse, masse poteter, sier Marchelin.

-Jeg vet ikke hvor mye, men vi har fylt fem-seks sånne store, svarte plastsekker. Jeg har sagt til mine venner at de som ønsker poteter må si fra, jeg pakker dem i pose som de kan hente her.

-Du selger ikke poteter, da?

-Nei, jeg har ikke lyst til å ta penger for det. Synes det er fint å dele med andre.

Må ha noe å gjøre

Ingen tvil om at Marchelin er ei driftig dame. Hun har vært potetbonde ved siden av å gå på skole hos Voksenopplæringa og videregående, i tillegg har hun og mannen sju barn alderen 27–9 år, som alle bor hjemme. .

-Er det ikke slitsomt å være potetbonde ved siden av skolen?

-Nei, skolen var bare to dager i uka, og en del hjemmearbeid. Men jeg må ha en aktivitet som er bare min. Kan ikke sitte i sofaen. Jeg liker å ha noe å gjøre. Ofte er jeg aleine i åkeren, det er helt greit, men noen ganger har jeg hjelp av barna til å luke og sånt.

Fin integrering

Marchelin er svært takknemlig for at Leine gård lar henne få ha denne åkerlappen. Og Aslaug Elisabeth Vaa synes det er hyggelig å kunne hjelpe til på denne måten.

-Ja, dette er vår måte jobbe for integrering i lokalsamfunnet. Vi tilrettelegger ved at Mathias harver og pløyer åkerlappen hver vår, slik at det blir lettere for Marchelin å sette potetene i jorda. Og så får hun kompostjord av meg. Marchelin er veldig flittig, hun har vært her å luka i flere dager nå. Så dette er bare hyggelig, sier hun.

-Jeg er veldig glad for den hjelpen dere gir meg, sier Marchelin takknemlig. Hun går fra hjemmet i Øvstebøfeltet og ned til åkeren og tilbake. Er hun litt trøtt og sliten, kjører mannen henne. Han kommer også å hjelper når sekkene er fulle og må fraktes hjem.

Kommentarer til denne saken