Sterke frimenigheter

<B>BETANIAMUSIKKEN: S</B>ang og musikk har alltid stått sterkt i frimenighetene. Dette bildet er hentet fra Betania på 1970-tallet.

<B>BETANIAMUSIKKEN: S</B>ang og musikk har alltid stått sterkt i frimenighetene. Dette bildet er hentet fra Betania på 1970-tallet.

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Det strømmet til med mennesker da Birkeland, Eyde og Holta innbød til «Klondyke». Arbeid, mat og underholdning, mange ønsket også åndelig føde. Frimenighetene kom på banen...

DEL

Pinsemenigheten Betania ble stiftet i 1908. Det samme gjorde Frelsesarmeen. Også metodistene kom. Ingen gjorde forskjell på fattig og rik – og alle gjorde de en jobb for å bøte på elendige boforhold for mange. Der maten var knappest, kom menighetene mange til unnsetning. Rallarsluskene var ikke alle av typen som sloss, drakk og la an på damene, og i menighetene var det plass til alle av alle samfunnslag. Der var himmelen takhøyden.

Egne lokale

Carl Isaksen kjøpte ei tomt ved siden av Folkeskolen i Storgata og hadde planlagt en leiegård, men samme året rykket Frelsesarmeen inn i Notodden. De trang sårt et forsamlingslokale og skrev kontrakt med Isaksen som da fikk bygget et forsamlingslokale i første etasje. Frelsesarmeen ble etablert på Notodden den 3. mars 1908, men fikk sitt eget bygg på Trudvanghjørnet først i 1912.»Dit ord er en lykte for min fot og et lys for min sti» fra Salme 119 vers 105 sto det skrevet på veggen bak i lokalet, sammen med armeens tegn «Blod og ild». Bygget ble senere ombygd og til sist revet i april 2008 for å gi plass til boligkomplekset til Notodden Boligbyggelag.

Metodistene bygde sin kirke ved siden, og også dette bygget ble revet da Trudvang ble bygget – et karakteristisk bygg som til slutt samlet en så liten menighet at det ikke var mulig å drive hus og menighet videre. Pinsemenigheten Betania, som også ble stiftet i 1908, bygde sitt hus i Ole Bulls gate. Bygget framstår i dag som Sangerheimen etter at Betania bygde sitt nye forsamlingslokale på Villamoen.

Barrat viste vei

– Vi snakker om en vekkelse som grunnleggeren av pinsemenigheten sto for. Den engelske metodistpresten dro til USA for å samle inn penger til et stort nybygg i Kristiania for sin menighet. Da fikk han høre en ny åndsvekkelse i Los Angeles, overleverte hele sitt liv til Gud og ba om å få oppleve dåpen i Den Hellige Ånd. Slik ble det og lokalt var det mange som etter hans hjemkomst dro fra Notodden, Heddal og Hjartdal for å høre Barrat i Kristiania. De gikk på ski til Kongsberg og tok toget derfra. dette smittet og Betania ble stiftet i 18908, forteller forstander Willy Dahlskås.

– Frimenighetene på Notodden har alltid stått sterkt og ser vi på hele storkommunen etter 1964, hadde Notodden svært mange små frimenigheter. Det hadde med geografi, trostilslutning og sosial tilhørighet å gjøre i en tid hvor det ikke fantes biler som i dag. Mange av de små menighetene har slått seg sammen av praktiske og økonomiske årsaker, sier Dahlskås.

Samhold og tro

– Det var behov for Guds ord i en krevende tid på Notodden og det skulle komme til å holde seg. Det var ikke like «stuerent» å være medlem av et frikirkelig trossamfunn sett med øyne til de som tilhørte Kirken Den Norske. Barrierene var nok svært høye i den første tiden, men utover i 80- og 90-årene ble dette brutt ned til å dreie seg om samhold og tro. Guds ord er jo fellesnevneren, sier Dahlskås. – Likevel var det i menighetene ingen skiller mennesker imellom. Sosialistene kunne gjerne gå med det røde flagget i 1. mai-toget for så å være sammen med ingeniører og ledere på møtene på ettermiddagen.

Han minnes brytningene på 60-tallet og 70-tallet. Det var ikke greit å gå på dans, det var ikke greit å gå på kino på ungdom som tilhørte pinsemenighetene.

– dette var nok mest for å beskytte egne ungdommer mot inntrykk som kunne påvirke dem uheldig. Nå er det langt mer liberalt, men jeg må jo si at det fortsatt er en del barn og unge ikke nødvendigvis bør se. Grensedragning handler også om oppdragelse, sier den 63 år gamle forstanderen i Pinsemenigheten Betesda i Heddal som ble dannet etter et utbrudd fra Betania i 1945.

Relativt store

Og frimenighetene på Notodden har alltid vært relativt store sett i forhold til byens og omlandets størrelse. Mens byene Skien og Porsgrunn har pinsemenigheter på henholdsvis 600 og 500, har både Betania og Betesda rundt 300 medlemmer hver.

– Vi har gode frikirkelige miljøer i Notodden. Forholdene til Den norske kirke er i dag avslappet og godt. Vi samarbeider om fellesmøter og vi samarbeider i forkynnerringen. Vi deler med hverandre og gir hverandre kraft, sier Willy Dahlskås – og gratulerer alle innbyggere med 100 års jubileet.




Artikkeltags