Slik blir bokhøsten!

 *** Local Caption *** Kåre Willoch beskriver strid og samling mellom høyre og venstre i norsk politikk i sin nyeste bok.

*** Local Caption *** Kåre Willoch beskriver strid og samling mellom høyre og venstre i norsk politikk i sin nyeste bok. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Alt fra Nesbø til Willoch mellom stive permer.

DEL

Ketil Bjørnstad er tilbake på sekstitallet, Kåre Willoch står plantet i norsk politikk «frem til i går», og Jo Nesbø byr på «Mere blod». Dessuten Linn Ullmann, mer Knausgård og debutanter. Det er bokhøst.

Forlagene presenterer lyrikk, oversatt skjønnlitteratur og nye navn de håper vil nå fram til bokelskere.

Men først og fremst er det de litterære tungvekterne som dominerer, flere av dem med oppfølgere eller med startskuddet til nye romanserier hvor stikkordet ofte er familiehistorie.

En romansyklus det knytter seg stor forventning til, er Ketil Bjørnstads personlige erindringsverk «Verden som var min» hvor Bjørnstad beveger seg i eget liv fram til i dag. Første bok ut, boka om sekstitallet, er allerede ute, og Aschehoug opplyser at de neste fem kommer fortløpende fra 2016. VG gir «Sekstitallet» en femmer, og kaller den en «varm og velopplagt bok»:

«Her er ingen Knausgårds direkthet, Bjørnstad er langt mer indirekte i formen».

Karl Ove Knausgård er for lengst ferdig med nakne skildringer av sin egen kamp. Men produktiv er han fortsatt, nå med ikke bare én, men to utgivelser på Oktober forlag. «Om høsten» kommer i september og «Om vinteren» som gis ut i november. Her dreier det seg om et brev Knausgård skriver til et ufødt barn, og om hvordan han vil vise henne hva slags verden som venter.

Familienær er også Jan Kjærstad i «Slekters gang». Her beskriver Kjærstad seks generasjoner som i en villa på Lysaker lever, elsker og kjemper seg gjennom det 20. århundret. Boka kommer på Aschehoug i midten av september.

Cappelen Damm byr på bøker fra blant andre Lars Saabye Christensen, Erlend Loe, Roy Jacobsen og Britt Karin Larsen.

Saabye Christensen er denne gang aktuell med et nytt hovedverk «Magnet», en bok om tid, kunst og skjønnhet. Dessuten det evige tema kjærlighet, denne gangen om det umake paret Jokum og Synne, som klatrer i kunstnerverdenen, men i arbeidet kommer hverandre altfor nær.

Roy Jacobsen byr på oppfølger til «De usynlige», boka om en families liv på en liten øy uti havgapet på Helgelandskysten. Første boka om familien ble svært godt mottatt og gikk i et opplag på 100.000. I «Hvitt hav» er vi kommet til årene 1944-45, og Jacobsen skildrer ifølge forlaget en «uvanlig forelskelse i noen intense vinteruker».

Også Erlend Loe holder fast ved en tidligere karakter. I «Slutten på verden slik vi kjenner den» møter vi igjen Andreas Doppler som tar veien tilbake til Oslo, etter år i de dype skogene. Dette er tredje bok om Doppler.

Mens Britt Karin Larsen nå avslutter sin serie om folkene på Finnskogen i boka «Kaldere mot natten». Vi er kommet fram til andre verdenskrig, og Larsen gir fortellingen om hvordan mange av finnskogtorpene holdt åpne hus for flyktninger som var på farlig ferd mot friheten i Sverige. Boka handler også om fraflytting og kjærlighet – for noen mer vanskelig enn andre: Tyskerne var fienden, men betød også kjærligheten for noen.

Det er et bredt bilde av Norge i årets bokhøst, I Frode Granhus' fjerde lofotkrim, «Kistemakeren», er vi tilbake nordpå. Etterforskeren Rino Carlsen håper på litt rolige arbeidsdager, men dras raskt inn i en sak som strekker seg flere år tilbake i tid, og som også viser seg å være skremmende aktuell, lover Schibsted forlag.

«Mere blod» blir det denne gang fra Jo Nesbø. Nesbø tar med seg elementer fra sin siste bok «Blod på snø», men denne gangen plasserer han hovedpersonen langt fra det kriminelle miljøet i Oslo, som Nesbø blant annet har skildret gang på gang i bøkene om Harry Hole. Nå er handlingen satt til den samiske og den læstadianske delen av Finnmark. «Mere blod» kommer på Aschehoug allerede neste uke.

Men ingen bokhøst uten nykommere.

Tiden satser blant annet på Leonard Ibsen, som ifølge et intervju han har gitt i Universitas har en tippoldefar som «muligens» var fetter til den kjente Henrik. Nå debuterer han med romanen «Jar». Dette er en selvutleverende roman om arvesynd og vold i hjemmet, ifølge forlaget.

Blant andre nye navn er Maria Sand som debuterer på Oktober. Hun kommer med romanen «Hold pusten så lenge du kan», ifølge forlaget «en rik og medrivende roman om å vokse opp med ubotelig svik og svart skam».

På Aschehoug debuterer blant andre Christelle Ravneberget med «Jeg gidder ikke leve uten deg», en bok først om sex, dop og rock'n roll. Så dop og rock'n roll. Til slutt bare dop.

Også utenlandske travhester og nykommere får plass i den norske bokhøsten. Pax gir ut Andy Jones og boka «Sammen» på papir, en bok svært mange allerede har lastet ned på lesebrett. Andre oversatte forfattere er Vanessa Diffenbaugh (kjent for «Blomstenes hemmelige liv»), som nå kommer med «Vi ba aldri om vinger». Og Auður A. Ólafsdóttir, en av Islands største forfattere og blant annet nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2009. I år gir Pax ut en oversettelse av en av hennes tidlige romaner «Regn i november», en slags islandsk roadmovie.

Dessuten byr bokhøsten på en etterlengtet perle. 55 år etter utgivelsen av «Drep ikke en sangfugl», Harper Lees krasse skildring av rasismen i sørstatene, kommer det ny roman fra den amerikanske forfatteren. Manuset til «Sett ut en vaktpost» ble nylig funnet i Lees papirer og boka gis nå ut på flere språk.

Bokhøsten har også et utvalg sakprosa om alt fra «Tenåringshjernen» til «Agent Storm», en dansk ungdomsforbryter som konverterte til islam og ble militaristisk jihadist, før han igjen snudde og ble dobbeltagent for blant annet CIA.

Dessuten noen biografier. Blant annet om Hans Gude (Nicolai Strøm-Olsen), Olav Duun (Grethe Fatima Syéd) og Kim Friele (Ola Henmo). Mens Kåre Willoch kommer med boka «Strid og samarbeid», der han trekker linjene i vår politiske historie fra 1814 og fram til i går. (ANB-NTB)

Artikkeltags