Først nå tør Christoffer (27) fortelle sin hemmelighet

Publisert

Han har fått føle spillavhengigheten på kroppen. På ett år spilte han bort 350.000 kroner. – Det er flere år av livet mitt jeg ikke husker, forteller en åpenhjertig Christoffer Lian fra Holmestrand.

Landet rundtÅret er 2005. Christoffer går i 8. klasse på ungdomsskolen og sammen med tre kompiser sniker han seg ned på Rema 1000 for å kjøpe lunsj. I gangen står det to spillemaskiner. «Gratis mat hadde jo vært ålreit» tenker han og tester ut vinnerlykken.

Slik startet marerittet som har gjort at Christoffer i dag har fortrengt ungdomsårene fra livet sitt.

Skyhøye forbrukslån

Det som startet som uskyldige rampestreker sendte nemlig Christoffer inn i en fantasiverden der han trodde han hadde kontroll, men hvor spillingen egentlig hadde kontroll over han.

– Alt handlet etter hvert om å vinne. Jeg tenkte alltid på at jeg måtte få tak i mer penger for å nå løsningen: nemlig å holde på til storgevinsten kommer. Noen ganger vant jeg litt og betalte ned på lån. Men gevinsten gjorde jo bare at spillmønsteret ble enda hissigere. Jeg satset mer for å vinne mer, forteller han til Jarlsberg avis.

Med storgevinsten i lomma var planen å cashe ut lånene og deretter fortelle om spilleproblemer som var over. Men dit kom han aldri. Isteden tok han opp forbrukslån med skyhøye renter og var på det meste registrert i 27 nettcasinoer. Til slutt toppet det seg.

– Det siste året hadde jeg brukt 350.000 på spill, sier Christoffer med blikket stramt festet mot bordet som står rett foran han.

LES OGSÅ: De har et nytt tilbud for ungdommer i Hønefoss

Det laveste lånet han hadde var da med 16 prosent rente, og det høyeste på 37 prosent rente.

– Er man i desperat situasjon så tenker man jo ikke klart, da er alle lån en god løsning. Disse forbrukslånene utnytter mennesker i en vanskelig situasjon, noe som gjør situasjonen enda vanskeligere, sukker han.

– Så blir det skummelt

Christoffer innrømmer at han fant nye nettcasinoer gjennom TV- og nett reklamer. Det samme gjelder forbrukslånene. Vi slår opp pc-en og blir ganske riktig, med enkle tastetrykk, bombardert av spill-nettsider som lover å hjelpe deg med å vinne tusenvis av kroner. Det står ingenting om at dersom man holder på lenge nok, vil man tape.

– Mye, presiserer Christoffer.

Dette ødelegger jo liv. Jeg husker ikke første gangen jeg startet å spille på nett, men det var da det ble skummelt. Der har liksom ikke pengene noe verdi. Det blir bare tall, legger han til.

Christoffer bar lenge på hemmeligheten alene. Nå håper han at hans historie kan påvirke andre til å søke hjelp før det går for langt.

– Jeg gikk inn en slags rolle hvor jeg latet som at alt var bra, en rolle jeg i dag ikke husker noe av. Alt gikk på autopilot. Konsekvensene av 15 år med spilling er at jeg har veldig få nære venner på grunn av bivirkninger som angst og depresjon, forteller han.

LES OGSÅ: Frykter mangelfull oppfølging av depresjon og selvmordsrisiko

Måtte flytte

Til slutt, i november 2017, klarte ikke Christoffer lenger å holde på leiligheten sin, det var da alt snudde.

– Jeg brast sammen, la alle kortene på bordet og innrømte alt for mamma.

Siden avslører Christoffer at det har tatt tid å bygge opp tilliten til moren igjen.

– Hun ble ikke sur på selve problemet jeg hadde, men hun ble skuffet over at jeg ikke hadde vært åpen om det, forklarer han.

Dagen etter ringte moren til Spillavhengighet Norge og samme dag sto det terapeuter fra organisasjonen på døren hos Christoffer. Han var da klar for behandlingsrunde nummer to. Den aller første behandlingen "jugde" han seg gjennom uten fortelle noen om den.

– Det var denne, behandlingsrunde nummer to, som ble redningen. Spillavhengighet Norge stiller virkelig opp og har god kompetanse, slår han fast.

(Saken fortsetter under bildet)

FLYTTET: Christoffer Lian flyttet til en annen leilighet etter pengeproblemene startet. Nå jobber han hardt for å nå drømmen om å kjøpe noe eget.

FLYTTET: Christoffer Lian flyttet til en annen leilighet etter pengeproblemene startet. Nå jobber han hardt for å nå drømmen om å kjøpe noe eget. Foto:

Et usynlig tabu

Det gikk enda et år før Christoffer fortalte om spillavhengigheten til øvrig familie og venner.

– Det føltes skummelt å fortelle det, men også veldig lettende. Det måtte gjøres, slår han fast.

– Dette er fortsatt et så stort- og ikke minst usynlig tabu. Det var ingen, utenom mamma, som hadde fattet mistanke om mine problemer, kanskje fordi jeg ble såpass god i rollen jeg spilte. Derfor er det så viktig å prate om dette. Hvis jeg kan inspirere én person til å plukke opp telefonen og ringe etter hjelp eller fortelle om tankene sine til noen de stoler på, så er det verdt det, sier Christoffer med et beskjedent smil.

Fjerner stigmaet

Men Christoffer er langt ifra noe ekstremt tilfelle. Mange pådrar seg flere millioner i spillegjeld og spiller fra seg både hjem og familie. I 2016 var 249 personer, både spilleavhengige og pårørende i kontakt med organisasjonen Spillavhengighet Norge for å få hjelp. To år senere, i 2018, var dette tallet nesten dobbelt så stort, opplyser organisasjonen.

Leder i Spillavhengighet Norge Lill-Tove Bergmo sier hun er veldig glad for at Christoffer (27) forteller om sin historie.

– Det er så mange som ikke tør å søke hjelp. Det at Christoffer står fram er med på å senke terskelen og fjerne stigma rundt spillavhengighet, sier Bergmo til VG.

– Jeg tar tilbake livet

I dag lever Christoffer strengt økonomisk og jobber hardt for å få livet på stell igjen. Hver eneste dag uten spill er en seier.

– Jeg ser ikke så mye til lønna mi, men samtidig ser jeg at lånet minker fort- det er veldig motiverende, forteller Christoffer.

Nå venner han seg til tanken om å aldri skulle spille igjen i hele sitt liv.

– Jeg ser ikke på dette som at jeg har sluttet med noe. Jeg ser på det som at jeg tar tilbake mitt eget liv. Jeg må lære meg selv å kjenne igjen.

– Hvordan gjør du det?

Lian bryter ut i latter.

– Ja, det er vanskelig det ... men en sur høstdag i fjor for eksempel, så kjente jeg meg plutselig så takknemlig over å ha tak over hodet og et sted å komme hjem til. De små tingene der er ting som jeg aldri har tenkt over før.

Lysere tider

I Norge finnes det om lag 40.000 spillavhengige i dag, mens 122.000 blir karakterisert som såkalte problem- og risikospillere. Disse tallene bekymrer Rolf Brumoen, ansvarlig for spillbehandling på Blå Kors poliklinikk, som er den klinikken flest spillavhengige får hjelp fra.

– Dette er alvorlige tall. 50 prosent av all behandling i Blå Kors tilbys nå til spillavhengige. Hvis du får en stor gevinst, kan det sammenlignes med å sette et skudd heroin, sier Brumoen.

Lian tror også at det kan sammenlignes.

– Jeg har aldri prøvd heroin så jeg har ikke grunnlag for å si det, men det konstante higet etter å få spilt merker man godt altså.

Mandag er en milepæl for Lian, da har det nemlig gått nøyaktig 500 dager uten spill.

– Det er jeg veldig stolt av- og etter planen er jeg gjeldfri om to år så nå ser det lyst ut. Drømmen er å få noe eget etter hvert, sier han med et voksende smil.

Christoffer pauser før han avslutter:

– Jeg skal aldri spille igjen. Uansett hva det måtte være. Det skal jeg bare ikke.

Odin var 15 år da han så på tv at faren, stemoren og bestemoren var drept 

Artikkeltags