Hyller Townes van Zandt og Steve Earle

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Liker du musikken som går under den noe vidtspennende sjangeren americana så bør du ta turen til Akkerhaugen stasjon førstkommende fredag.

DEL

Da er det nemlig klart for en ny runde i serien ARS presenterer, og denne gangen er det to bautaer innen amerikanske roots/country/americana som skal hylles; Townes van Zandt (1944 – 1997) og Steve Earle.

Inspirert av Townes

– Grunnen til at vi har valgt to artister handler om linken som er mellom Townes Van Zandt og Steve Earle som låtskrivere. Earle er veldig inspirert av Townes, og var en slags læregutt hos han i yngre år og spilte til og med for noen år siden inn en plate som het «Townes» hvor han gjør sine versjoner av Van Zandt låter, forteller Bjørn Arve Skjeslien i Akkerhaugen Rocksamfunn (ARS).

Film og konsert

Kvelden starter med visning av dokumentaren «Be here to love me» om livet til Townes van Zandt. Deretter vil historien om Steve Earle sitt forhold til Townes van Zandt bli fortalt i korte trekk før kvelden toppes med en hel haug av musikanter på scenen. Vi nevner i fleng: Lene Langåsdalen, Jon Magnus Brun, Rory Hill, Ottar Langåsdalen, Thomas Helgaseth, Terje Aasen, Arild Syvertsen, Per Anders Buen Garnås, Bjørn Pellebakke, Marius Schei Johansen, Jens Haugen, Britt Eva Pettersen, Torstein Askildt, John Olav Hovde, Mona Eek Fossen, Kim Lia, Øystein Wyller Odden, Lena Haugestøl Høibø og Johan Lindberg.
– Ekstra moro er det at «gamle» X-Queen of The Astronauts skal kompe Kim Lia, det tror jeg blir fett, sier Skjeslien, som håper at også notoddenfolk finner veien til Akkerhaugen på fredag. Han lokker med både varm suppe, kald drikke og som vi skjønner masse bra musikk.

Det første møtet

Steve Earle fortalte i 1996 følgende historie i et radiointervju med musikkmagasinet No Depression/Q TV om første gang han traff Townes van Zandt, i 1972 (se hele intervjuet i videoboksen nederst):

«Jeg møtte Townes på The Old Quarter i Houston, Texas, mens jeg spilte der. Det var omtrent åtte personer til stede, alle sammen veldig fulle, og Townes var en av dem. Han plaget meg, jeg prøvde å gjennomføre settet mitt og Townes ropte, om og om igjen: «Spill «Wabash Cannonball»!». Han satt rett foran scenen og jeg gjorde det jeg kunne for å ignorere ham».

«Han ropte riktignok ikke mens jeg sang, bare mellom hver sang. Mannen var hyggelig nok til ikke å avbryte meg mens jeg sang. Slik fortsatte det, jeg spilte en ny sang, han ropte: «Spill «Wabash Cannonball»!». Jeg spilte en ny sang, han ropte. Til slutt måtte jeg innrømme at jeg ikke kunne den faens «Wabash Cannoball». Da sier Townes: «Du kaller deg selv en folksanger, og så kan du ikke «Wabash Cannoball»? Jeg svarte med å spille hans sang, «Mr. Mudd & Mr. Gold», som har en tekst med rundt 19 millioner ord! Da holdt han kjeft».

Townes var læremesteren - på godt og vondt

Likevel skulle de to bli gode venner. Da Steve Earle traff Townes var han allerede en etablert musikklegende med fem album bak seg. Begge var fra Texas, og Townes ble Steves rollemodell og læremester - på godt og vondt. På tidlig 90-tall hadde Earle gått Van Zandt en høy gang når det kom til rusmisbruk. Earle kom seg heldigvis ut av avhengigheten og er en aktiv og politisk engasjert artist i dag. Verre gikk det da med forbildet hans. Han døde 1. januar 1997, bare 52 år gammel.

Døpte sønnen Townes

At van Zandt har satt sine spor hos Steve Earle viser det faktum at han døpte sin eldste sønn Justin Townes Earle. Han er også kjent for følgende klassiske sitat: ”Townes Van Zandt is the best songwriter in the whole world and I'll stand on Bob Dylan's coffee table in my cowboy boots and say that.”
Hvorpå van Zandt skal ha kvittert med følgende:
"I've met Bob Dylan and his bodyguards, and I don't think Steve could get anywhere near his coffee table."

Det berømte Earle-sitatet har avstedkommet en egen blog kalt Bob Dylan's Coffee Table, dedikert til store låtskrivere.

Artikkeltags