Kaster nytt lys over Kaste

FRAM I LYSET: Lyrikeren Olav Kaste (1902-1991) skal på ny fram i lyset etter å ha blitt nærmest glemt etter sin død. I kveld er forfatteren Hans Herbjørnsrud på plass i Diktets Venner i Skien for å snakke om og lese fra Kastes samlinger. Om to år skal dikterens 100-årsjubileum markeres i hjembygda.

FRAM I LYSET: Lyrikeren Olav Kaste (1902-1991) skal på ny fram i lyset etter å ha blitt nærmest glemt etter sin død. I kveld er forfatteren Hans Herbjørnsrud på plass i Diktets Venner i Skien for å snakke om og lese fra Kastes samlinger. Om to år skal dikterens 100-årsjubileum markeres i hjembygda.

Av
Artikkelen er over 18 år gammel

I dag drar forfatteren og heddølen Hans Herbjørnsrud ut av bygda med kurs for Diktets Venner i Skien. Med seg i kofferten har han tekster fra en annen heddøl som har gjort seg bemerket i litteraturhistorien, nemlig lyrikeren Olav Kaste.

DEL

Olav Kaste var en lyriker som ruvet i det norske litterære landskapet fram til hans siste diktsamling kom ut i 1979. Men det rare er at han i dag, snart 10 år etter sin død, knapt er kjent utover det lokale. Kaste ble i 1961 æresmedlem i fylkeslaget til Diktets Venner, en landsomfattende lyrikklubb opprettet av forlagene Aschehoug og Gyldendal i 1958. I kveld er altså Hans Herbjørnsrud og Kastes barnebarn Elin Sisjord på plass i Velferden i Cappelensgate 8 i Skien for å kaste nytt lys over den store heddalsdikteren.

Nært knyttet

–Jeg skal selv snakke om Kastes posisjon og arbeid, samtidig som både Elin og jeg skal lese noen av hans dikt. Hun skal blant annet på oppfordring fra Diktets Venner lese et dikt han skrev til henne som bestefar, forteller Herbjørnsrud. Han føler seg på mange måter nært knyttet til Kaste:
–Vi var begge heddøler og «gyldendøler». Han ga ut sin siste diktsamling på Gyldendal i 1979, samme år som jeg debuterte på samme forlag. Nå er det bare to år til man i Heddal skal markere 100-årsdagen for Olav Kaste, og da er det på høy tid å sette mer fokus på denne store dikteren, mener han.

Misforhold

–Jeg vil reise en del spørsmål rundt hvordan Kaste sto i norsk litteratur fra han debuterte i 1946 til han ga ut sin siste samling i 1979. Han ble landskjent med sine fem diktsamlinger på Gyldendal. De tre første, som alle kom på femtitallet, plasserte ham i en klar tetposisjon innen norsk lyrikk. Det var noe kjente kritikere som Ragnvald Skrede, Paal Brekke og Erling Christie var skjønt enige om, og det ble derfor forventet mye av Kastes samlinger. Jeg vil forsøke å vise Kastes sterke stilling den gang, og stiller samtidig spørsmål ved hvordan han står i dag, få år før han skal feires. Hvordan står han i litteraturhistorien, i antologien, når det gjelder nyutgivelser av diktsamlinger, hvem har skrevet om ham og hvem tar vare på hans ettermæle, er ting jeg vil ta opp, sier Herbjørnsrud.

Misforhold

–Det er helt på det rene at det er et stort misforhold mellom den posisjonen han hadde og hvor kjent han er i dag. Hvordan kunne han havne slik i skyggen? Dette er et svært sjeldent tilfelle som jeg ikke finner maken til, for alle andre har mer eller mindre beholdt den posisjonen de fortjener. Olav Kaste har ufortjent havnet utenfor. Jeg tror det ligger mange sammenhengende årsaker bak dette, og jeg kommer til å nevne noen av mine teorier i Skien i kveld. Min appell blir derfor at så mange litteratur- og lyrikkinteresserte som mulig finner veien til Velferden i Skien. Dette er et positivt initiativ for å løfte fram lyrikeren Olav Kaste. Jeg reiser nemlig ut av bygda for å snakke om en fremragende representant for norsk lyrikk, forsikrer Hans Herbjørnsrud.

Artikkeltags