Gå til sidens hovedinnhold

Best på gamle teknikker

Artikkelen er over 22 år gammel

NOTODDEN: Håndverkere fra Telemark er best i klassen når det gjelder kunnskap om gamle byggeteknikker. Takket være midler fra Riksantikvaren har man i Telemark opparbeidet seg solid kompetanse som resten av landet nå drar nytte av.

-Telemark ligger i landstoppen når det gjelder antall fredede bygninger og anlegg, og behovet for opplæring av håndverkere som kan videreføre kunnskaper om materialbruk og tradisjonell byggeteknikk har vært et satsingsområde, sier avtroppende fylkesantikvar Finn H. Christiansen til Telen.

Kompetanse

-Vi har like mange middelalderbygninger i Telemark som i resten av landet til sammen, og takket være middelalderprosjektet til Riksantikvaren har fylket fått tildelt midler til opplæring av lokale håndverkere. Satsingen på opplæring må sees i sammenheng med forvaltningsansvaret for de fredede bygningene, der bruk av kyndige håndverkere til restaureringsarbeid reduserer behovet for faglig oppfølging fra en fra før svært belastet administrasjon. Våre erfaringer med denne prioriteringen har så langt vært udelt positive. Håndverkere fra Telemark, som for eksempel Hans Sundsvalen i Sauherad, innehar en uvurderlig kompetanse på dette feltet. Flere håndverkere fra Telemark benyttes nå til opplæring i andre fylker i Norge, og dessuten til internasjonalt kultursamarbeid i regi av Riksantikvaren, sier Christiansen.

Lokal produksjon

-Fylkeskommunen har gjennom et samarbeid med fylkesmannen understreket behovet for lokal produksjon av laftetømmer av høy kvalitet, bjerkenever til torvtak og trevirke til sponkløyving. Telemark har nå to bedrifter som leverer slike materialer fra lager, og det er Tinnoset sag og Tradisjonsbygg i Morgedal. I hovedsak er leveransene basert på virke fra eget fylke, men fremdeles importeres det never fra Russland. Målet er å kunne bruke noen tilskuddsmidler fra Riksantikvaren for å styrke markedet for never, slik at vi i løpet av 1999 regner med at enkelte produsenter kan levere bjerkenever fra Telemark, legger Christiansen til.

Stor spennvidde

Fylkeskommunen får årlig overført midler fra Riksantikvaren som skal benyttes til restaurering av fredede og vernede bygninger og anlegg. Det er i en viss grad opp til politikerne selv å prioritere hvor pengene skal benyttes.
I fjor fikk Telemark drøye 1,3 millioner kroner overført fra Riksantikvaren. Politikerne valgte da å prioritere arbeid på vedtaksfredede bygninger, Rjukanbanen/Tinnsjøfergene, anlegg tilknyttet kystkulturen og på kurs i gråsteinsmuring. Hvor mye Telemark får i år blir ikke klart før i mars, men avtroppende fylkesantikvar foreslår imidlertid allerede nå i stor grad å videreføre det arbeidet man startet på i fjor.
Prosjektene har stor spennvidde. Her er det snakk om alt fra legging av spontak på fjøs til muring av grue med leire og gråstein, fra dreiing av søyler på Ulefos hovedgård til restaurering av preget jugendtapet i Borgengården i Skien, og fra restaurering av dampmaskin til avdekking av håndmalt dekor fra 1700-tallet. Det er til dette arbeidet den største delen av tilskuddsmidlene vil gå.
Et satsingsområde for kulturbasert næringsutvikling er fylkets industrihistorie. Industriaksene fra Rjukan til Porsgrunn og fra Skien til Dalen er valgt som prioriterte områder, og fylkesantikvaren mener det er naturlig at kulturminnevernets innsats også konsentreres om tiltak langs disse aksene. I tillegg velger man som nevnt også i år å bruke midler på opplæring av håndverkere.

Kommentarer til denne saken