Gå til sidens hovedinnhold

Hva sier ungdommen egentlig?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I et leserinnlegg kaller noen skoledebatten et skammens teater. Det har, dessverre, blitt en svært god beskrivelse. Når både lokalavisa, administrasjonen og politikere dytter barn og unge foran seg inn på scenen for å fremheve egne meninger, blir det, ja- skammelig. Det er et passende ord.

Ungdomsrådet har en viktig rolle i samfunnet. Deres stemmer skal lyttes til. Vi skal lære dem å delta i demokratiske prosesser. De skal lære seg å se å innhente alle fakta og se samme sak fra flere vinkler, før de tar avgjørelser.

Men i Notodden kommune kan det nå se ut til at administrasjonen gir dem replikkene og Telen mikrofonen. Politikere bør, også, stille noen vesentlige spørsmål før de rått bruker Ungdomsrådets replikker til å fremme egne synspunkter. Nå er det på tide å dra for sceneteppet og ta en pause i forestillingen.

Det sier seg selv at de voksne har tråkket feil når det fremstilles i media at skole-elever på vegne av egen skole ønsker å nedlegge skolen sin. Da har noe gått fryktelig galt både i administrasjonens oppfølging av Ungdomsrådet og i media.

Det første spørsmålet mange stilte seg etter denne presentasjonen av ungdommen i kommunen var: Hvordan har den demokratiske prosessen i Ungdomsrådet vært styrt ? Administrasjonen fra skolesjefens stol har et overordnet ansvar her.

Ungdomsrådet fikk først se en fremvisning av deler av rådmannens budsjettfremlegging. Og etter et besøk av ham etterpå, ble de bedt om å en håndsopprekning for eller imot felles ungdomsskole på Sætre.

Jeg stiller de spørsmålene Telen burde gransket frem i en samfunnsdebatt med barn på scenen.

(De yngste i ungdomsrådet er 12 år.) Sitat Vær varsom-plakaten: 2.3. Vær åpen om bakenforliggende forhold som kan være relevante for hvordan publikum oppfatter det journalistiske innholdet.

Selve avstemmingen er relevant. Ga administrasjonen ungdomsrådet en riktig demokratisk prosess?

Fikk alle en reell mulighet til å sette seg inn i alle aspekt i skoledebatten før de ble bedt om å stemme over en veldig,veldig viktig sak for dem? Visste Ungdomsrådet at administrasjonen ville fremføre resultatet av avstemningen for alle de politiske partiene i samfunnsutvalget og ut i lokalavisa til bygd og by? Hadde skoleelevene oversikt over hva flertallet på sin skole ønsket?

Å be dem stemme i en slik situasjon var å kreve at de skulle ta et mandat de ikke har. De kan ikke stemme personlig og se bort ifra et flertall hos sine medelever. Spesielt ikke i en så viktig sak som nedleggelse av skoler i en sak som er under politisk behandling.

Ledelsen ved HUSK reagerte lynkjapt morgenen etter avisoppslaget. Leder av ungdomsrådet ble fulgt rundt i alle klasserom for å forklare sin riktige rolle. Det ble nødvendig fordi Telen hadde fremstilt leder av Ungdomsrådet upresist som representant for HUSK.

En leder i ungdomsrådet representerer ikke lenger skolen sin, men ungdomsrådet som helhet. Ledere av ungdomsrådet må si flertallets mening, enten de er enig, - eller ikke, - eller har stemt blankt. Slik fungerer det i alle demokratiske organisasjoner.

Men representerte ungdommene flertallet av skoleelevene i de berørte skolene i Notodden

Det visste ingen.

HUSK ga derfor elevene det en god demokratisk prosess innebærer: En riktig avstemming. Det burde alle skolene hatt før Ungdomsrådet kunne ha en avstemning.

Det er barnelærdom om demokrati. Flertallet bestemmer.

Kun 13 elever på HUSK stemte for sammenslåing av ungdomsskolene. Flertallet stemte imot. Det er DE stemmene administrasjonen og Telen skal sørge for kommer tydelig frem i teaterstykket sitt, hvis de faktisk ønsker å lytte til elevene ved de berørte skolene. Istedet setter de skolerepresentantene fra Heddal i Ungdomsrådet i en tragikomisk situasjon i en opphetet debatt.

Telen har regien på den offentlige scenen med sin mikrofon og lyssetting, for å følge Hesjedals sammenligning. Redaktøren i ei avis kan skru lyden opp og ned med store og små bokstaver. En redaktør kan sette flombelysning på det han/hun synes er viktig å få frem. Det er et stort ansvar som berører mange mennesker. Særskilt barn og unge.

Derfor må punkt 2.2 i Vær varsom-plakaten nevnes. Redaktøren skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet.

Etter mange år med skoledebatt er ingen i tvil om at redaktøren ønsker en felles ungdomsskole i Notodden. Det er helt greit. Men styr lyden og lyset mot scenen rettferdig.

« Ungdommene er for sammenslåingen av ungdomsskolen.» Det høres ut som en kjærkommen replikk for redaktøren. Lyd og lys ble skrudd på for fullt, uten tanke for konsekvensene for de unge. Eller ?

Hans meningsfeller, deriblant politikere, applauderer. «Lytt til de unge. «

Ja, for all del. Men ikke gi dem replikker og roller de ikke har og utnytt dem for å vinne frem med egne meninger. Det er skammelig og alvorlig.

Telen har brukt barn til å fremføre sine egne replikker før. Ved skolestart på Heddal barneskole i 2014 plasserte Telen barn oppover trappene på ei brakke. Den store overskriften på forsiden var: «Se vår fantastiske skole! « Hvorfor haster det nå å legge ned en fantastisk skole? Tok barna feil? Eller ble de satt på en scene av Telen for å fremføre replikker de ikke har noen forutsetning for å se rekkevidden av?

Slik som nå.

Vær varsom- plakaten til PFU har derfor krystallklare retningslinjer angående fremstilling av barn og unge i media. Spesielt ille er det å bruke dem til å påvirke politiske prosesser. Paragraf 4.8. Når barn og unge blir omtalt, er det god presseskikk å ta omsyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. 3.9. ...vis særlig hensyn overfor personer som man ikke kan vente er klar over virkningene av det de uttaler til pressa. - eller tror de uttaler til pressa.

PFU krever, med andre ord, nøyaktighet i omtale av barn og unge. Det er særdeles viktig å fremstille dem i sin rette rolle. Følger Telen god presseskikk?

Er det god presseskikk å intervjue en uforberedt ungdomsskoleelev direkte uten ansvarshavende for Ungdomsrådet? Er det god presseskikk å si til en ungdomsskoleelev at det ikke er vanlig med gjennomlesning av intervjuet etterpå? Er det god presseskikk å fremstille en ungdomsskoleelev som ufrivillig ensidig negativ til egen barneskole? I tillegg ble det skrevet direkte faktafeil om at det fortsatt er undervisning i brakker på Heddal ungdomsskole. Det er ikke brakker på HUSK.

Kanskje greit at Telen faktisk lytter til ungdommen og lar dem lese manuset selv, før de får utdelt en rolle på den offentlige teaterscenen til lokalavisa?

Vær varsom-plakaten sier tydelig: «Feilaktige opplysninger skal rettes opp og unnskyldes så fort som mulig.» Det er, også, feil å fremstille en leder av ungdomsrådet som representant for skolen sin. Det vet alle gamle ringrever i et demokrati. Håper jeg.

Redaktøren i Telen kan imidlertid virke litt i vilska på dette området, også. I sin leder i Telen skriver han: « Skal Heddal bestemme over hele Notodden ? ». Det var et rart spørsmål fra en voksen redaktør, tenkte jeg. Heddal skal selvfølgelig ikke bestemme. Flertallet skal bestemme sammen i Notodden. Akkurat nå er flertallet veldig skeptiske til en sammenslåing av ungdomsskolene på Sætre. Det flertallet må redaktøren forholde seg til uten å lage sitt kunstige skille imellom bygd og by, -igjen. Spesielt med tanke på at han selv ønsker en felles ungdomsskole for bygd og by.

Ja, for det er vel hele poenget med et ungdomsråd?

Å lære dem å skape samhold, på tross av ulikheter. Å lytte til dem i alle deler av en demokratisk prosess. Og gi dem lov til å eie sine egne replikker og fylle en rolle de velger seg selv.

De voksne som ikke klarer å se scenekanten bør holde seg i salen, spør du meg. I denne akten av skammens teater gikk enkelte langt over streken. Vær forsiktige og aktsomme i neste akt. Så kan vi, kanskje, kalle skoledebatten for en real skoledebatt frem til sceneteppet lukkes.

Kommentarer til denne saken