«Nytt år, nye muligheter» er det meg blitt fortalt. Men ikke alle muligheter blir godt brukt.
Politikerne i Notodden hadde gode muligheter til å starte 2022 med et brak: De kunne innrømmet feil i Telerock-saken, funnet et byskilt som vi unisont elsket og kanskje gjort litt mer for å få ungdommen til å føle seg velkommen.

Slik ble det derimot ikke. Etter Thermokraft saken (som vi fremdeles mangler en strategi for) tok det ikke lang tid før man fant nok en ny måte å skremme vekk næringslivet på.

Telerock når de etablerte seg ble godt mottatt av innbyggerne. Kommunen derimot har satt kjepper i hjulene nærmest fra dag en. Først nektet de at kjelleren kunne brukes, for å så nekte skjenkebevilling når de ble underkjent av statsforvalteren. Ikke nok med det så truet en AP politiker Telerock på fylla i ettertid. Skjenkenekten ble kjent ulovlig.

Telerock reiste erstatningssak mot kommunen, denne saken har nå Telerock vunnet i lagmannsretten. Her kunne Notodden kommune gjort det rette: Innrømmet feil og betalt erstatning, og sagt unnskyld.

Høyeste urett …

Isteden setter Notodden kommune nok et fugleskremsel for næring som ønsker å flytte til byen eller nyetableringer her. Næringslivet og folkets tillit til Notoddens politikere har vært en kjent og betent sak i flere år. Det er kanskje ikke så rart når kommunen nekter å unnskylde seg og innrømme feil, men heller drar en liten lokalbedrift inn for Høyesterett. Det kaller jeg urett.

Jeg regner med at Høyesterett rister på hodet og avviser anken – men skaden er uansett allerede gjort.

Hvis Notodden skal være en «Ja-kommune» så kan vi ikke fortsette å si NEI til alt fra potetvogner på Torget til store investorer som kunne spart kommunen for millioner.

Ungdommen som kjører opp og ned Storgata er for øvrig ikke fienden vår, men framtiden vår. Kanskje vi skal prøve å ivareta de, framfor å skremme de vekk?

Jeg oppfordrer her politikerne til å ha litt fjellvett. Husk regel nummer 8: «Vend i tide, det er ingen skam å snu».