Dette er den 9.samlingen vi har, forteller Odd William Borkamo. Sammen med Ingrid Grestad har han vært en primus motor for samlingene som med jevne mellomrom har bragt lærerstudentene som en gang studerte her på Notodden sammen, fra 1968 til 1972.

- De har kommet både fra Lofoten og Arendal hit i dag, forteller Barikmo, selv tidligere lærer i realfag og kroppsøving.

Da han og de 17 andre som er med i dag studerte her på Notodden, hadde de undervisningen nede på lærerskolen i sentrum, og på Sætre. Campusbygget som står der i dag er nytt for dem, og derfor har de denne fredagen fått en omvisning her.

- Det beste året i mitt liv

Frøydis Oppebøen Haugholt, opprinnelig fra Kviteseid, husker godt året hun tilbragte som formingsstudent på lærerskolen på Skoland.

- Det var det beste året i mitt liv. Vi var der døgnet rundt, lagde ting, leste bøker og inspirerte hverandre til å prøve nye ting. Egentlig ønsket jeg å bli kunststudent, men ble rådet av mine foreldre til å velge det som var trygt. På den tiden ble man enten sykepleier eller lærer - det var sånn det var. Så jeg ble rådet til å ta lærerutdanning først, og så forming. For da var jeg sikra jobb.

- Sånn husker jeg de sa til meg også, samtykker Gudrun Røyneberg. Etter 30 år med lederansvar for videregående undervisning for fengselsinnsatte i Steinkjer, følger hun nå utviklingen i læreryrket via sin yngste datter, som har valgt samme karrierevei.

- Skal du være lærer i dag, må ha en formidlingsglede, du må være glad i unger, og så må du tåle at skolen i dag krever mye av deg i forhold til å ha en oppdragerrolle, mener hun.

Mye endret i læreryrket

Frøydis nikker. Hun har vært lærer i Kragerø og Oslo.

- Tidligere kunne jeg ha klasser der jeg ble godt kjent med alle elevene og fulgte dem hele veien, og fikk dermed også et godt forhold til foreldrene deres. Men etter hvert som de ble delt i små og store grupper, ble vi ikke kjent med ungene. Hun peker på utviklingen med flere tester og vurderinger, samt stadig mer kontorarbeid som en negativ utvikling i forhold til det å være lærer.

- Det har ingen funksjon, for vi må jo uansett gå gjennom dette muntlig med foreldrene likevel.

- Jeg synes lærerrollen etter hvert ikke ble det den tidligere var, sier Frøydis, som valgte å ta over som bibliotekar på skolebiblioteket i stedet.

Også Gudrun mener skolens oppdrag har blitt endret:

- Skolene burde fylles opp med flere ulike faggrupper, som for eksempel miljøterapeuter.

Underviste fengselsinnsatte

Gjennom sine 30 år med undervisning blant de som har havnet på skråplanet i samfunnet, og som har liten eller mangelfull skolegang, har hun sett hvor viktig det er at elever ikke bare telles og måles innenfor lærerplanen, men at de opplever mestring.

- Vi har hatt en filosofi som gikk ut på å la dem gjøre det de er best på - for da får de motivasjon, og da har de lyst til å lære mye mer.

Telens utsendte spurte noen av de pensjonerte lærerne om hvilke råd de har til unge lærere og lærerstudenter på Notodden. Her er noen av dem:

Vidar Aarhus. Formann i Himing Studentlag på Notodden 1968-1972. Jobbet som lærer i barne- og ungdomsskolen, senere skolesjef og barnehagesjef, samt rektor ved tre ulike skoler. Bor i Tysvær.

- Som lærer må du pusse fram diamanten i elevene.

Liv Enger. Jobber på lærer- og førskolelærerutdanningen ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger. Opprinnelig fra Notodden:

- Hvis du går inn i et klasserom og ikke er glad i unger, så har du ikke noe der å gjøre. Jeg tror også det er viktig å ha respekt for faget i yrket, og hjelpe ungene til å finne en balanse mellom lek og læring så de vender seg til å bruke tid på læring. Hvis man slarver i vei med alt, så blir man aldri ordentlig glad i noe.

Ingrid Grestad og Odd William Borkamo:

- Jeg vil rette dette til alle kvinnelige lærere: Senk skuldrene! For særlig vi kvinner sliter oss ut. Det er viktig å si av og til at dette er bra nok! oppfordrer Grestad, mens Borkamo sier: - Vær deg selv - og vær glad i alle ungene. Se alle, poengterer han.

Gudrun Røyneberg. Har jobbet 30 år med videregående opplæring og oppfølgingsklasser blant fengselsinnsatte i Steinkjer.

- Se potensialet i hver enkelt. Det skaper vekst. Og så må du være glad i mennesker.