– Jeg er veldig stolt over det jeg har fått til! Da jeg kom for fem år siden kunne jeg ikke norsk, så jeg startet på voksenopplæringen og tok videregående på nytt. Nå har jeg kommet inn på bacheloren i sykepleie med 55 poeng, smiler Fatimah bredt.

– Endelig følte jeg meg trygg

Fatimahs ektemann, Ali Obeid, hadde bodd i Norge i seks år før Fatimah kom som familieinnvandrer. Det var mange nye inntrykk for 32-åringen da hun ankom Notodden.

– Det var mye jeg måtte lære meg, spesielt språk og kultur var ikke bare lett.

– Hva var den største utfordringen med å komme til Norge?

– Det var å bli kjent med noen her, særlig norske. Det har heldigvis bedret seg, og nå har jeg mange gode venner her, smiler hun.

– Hva har vært det beste med å komme til Norge, da?

– Først og fremst det å føle seg trygg, forteller hun og forklarer at det var borgerkrig i Irak da hun forlot landet i 2017. Fatimah bodde i Sør-Irak hvor krigen ikke var på sitt verste, men opplevde likevel å føle seg utrygg.

– Jeg elsker Notodden!

På Notodden trives hun derimot veldig godt.

– Jeg elsker Notodden! Jeg har reist rundt i Norge og sett flere steder, som Bergen og Oslo, men dette føles som hjemme. Notodden er den første byen som tok meg imot med åpne armer, smiler hun.

Hun skryter av lærerne som har møtt hun da hun var ny i både byen og landet.

– Jeg må egentlig bare si tusen hjertelig takk til alle lærerne på Notodden voksenopplæring og på Notodden videregående skole. Dere er så viktige.

Vanskelig å få jobb

Fra før av er Fatimah utdannet geografilærer, men venter fremdeles på at den irakiske utdanningen skal bli godkjent her i Norge. Det har derfor ikke vært bare bare å skaffe seg en jobb.

– Jeg har hele tiden tenkt at den beste måten å integrere seg på er via en jobb. Men, det har ikke vært lett å skaffe seg en jobb. Jeg har søkt på både assistentlærer, barnehagelærer og på omsorgsbolig i Gransherad. Etter fire år fikk jeg i sommer endelig sommerjobb i hjemmesykepleien på Notodden, og trivdes veldig godt med det, forteller hun og legger til at hun ser fram til å få seg en utdanning som er godkjent i Norge.

Mistet faren

– Hvorfor ønsket du å ta sykepleierutdanning, og ikke noe innen lærerutdanning hvor du har erfaring fra Irak?

– Etter faren min døde, grunnet feil i helsevesenet i Irak, skjønte jeg at jeg ønsket å jobbe innen helse. Jeg vil bidra til å unngå at sånt skjer, også ønsker jeg å kunne hjelpe de som trenger det. Jeg elsker å jobbe med mennesker, forteller Fatimah.

– Hva ser du mest fram til med utdanningen din?

– Å kunne føle at man gjør en forskjell og hjelper noen!

– Er det noe du gruer deg til?

– Alt blir jo veldig nytt. Jeg vet jeg må jobbe hardt for å bestå, så det blir nok rundt 8 timer med studiene hver dag. Vi har et stort ansvar innen helse fordi det er mennesker vi jobber med, derfor vil jeg lære meg alt så jeg kan gjøre alt riktig.

Optimistisk student

Nå ser Fatimah fram til å komme i gang med å studere. Hun har allerede vært på den første samlingen på studiet. Det er nemlig en fleksibel deltidsutdanning i bachelor i sykepleie hun går, som vil si at det vil være både nettundervisning og samlinger.

– Det var stor forskjell fra å gå på videregående, da det var veldig fokus på at man selv har ansvar for egen læring. Jeg tror det blir skikkelig spennende og er optimistisk for veien videre. Å studere er skikkelig gøy, sier hun.

– Hva er planen etter utdanningen?

– Da har jeg lyst til å ta videre studier i farmasi, men først og fremst skal jeg fokusere på denne utdanningen, så får vi se, smiler hun lurt.