Gå til sidens hovedinnhold

En heltinnehistorie

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Jeg har fått noen nye heltinner. De heter Kari (72) og Gerd (99). Begge bor på Teletunet, og nylig fortalte de om livet sitt der i Telen.

Det er ikke bragder eller storslåtte vågestykker som har satt de to på toppen av heltelista mi, selv om de for alt jeg vet godt kan ha bidratt med slike gjennom livet.

Men det er likevel mot som gjør at jeg kaller dem heltinner. For Kari og Gerd er modige.

Gerd har vist motet sitt gjennom hver dag å sette seg i stolen sin i gangen og være åpen for at andre kan ta kontakt. Hun har turt å vise at hun trenger nærhet og vennskap fra andre, at hun ønsker nye bekjentskaper, selv om hun befinner seg i det vi kaller livets høst.

Hvor ofte tør du å innrømme at du kan kjenne på ensomhet? De aller fleste av oss setter på oss fasaden ute, og setter oss bak gardinene hjemme. Det er mindre skummelt enn å si at vi trenger andre.

Røde Kors gjorde i vår en omfattende undersøkelse blant de eldste blant oss om deres erfaringer med pandemien. Over 400 personer mellom 80 og 98 år delte erfaringene sine, og svaret var nedslående: Rapporten viste at de eldre er blitt mer ensomme nå enn før koronapandemien. Og de er ikke alene. 1,5 millioner nordmenn sier de er ensomme, og tallene har aldri vært høyere. Høyest er de hos de yngste og de eldste av oss.

Da er det godt vi har heltinner blant oss. Som Kari. 72-åringen som var modig nok til å sette stolen sin inntil Gerds. Så i stedet for å være ensomme hver for seg, synger de nå av full hals sammen.

Det har forandret Gerds liv. Nå planlegger de 100 års festen hennes denne måneden. Jeg håper hun - og Kari - da blir hyllet som heltinner. Det er nemlig det de er.

Kommentarer til denne saken