For en uke siden sendt jeg mitt leserinnlegg om fylkeskommunens fremtid. I dagene som fulgte har jeg opplevd en overveldende respons. Både av de som mener det var fornuftige tanker, men også fra de som er uenig med meg. Da er mye av hensikten min oppnådd.

Det startet med et svar i fra Stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen. Ikke overraskende, men med en interessant vinkling. Hun kommenterer ingen av de praktiske opplevelsene jeg referer til. Hvordan fungerer den nye fylkeskommune i praksis? Når det ikke kommenteres kan det være at virkeligheten ikke passer inn i ideologien? Hva mine kolleger lengre øst i fylket har uttalt blandes sammen med spekulasjoner om mitt syn på nærpoliti- og domstolsreformer helt uten rot i virkeligheten. Det tåler jeg. Men jeg savner fokuset på hvordan den nye fylkeskommunen faktisk fungerer – for meg og deg, for Hjartdal og Horten, Skien og Færder, Tinn og Notodden.

Ideologien til Sem-Jacobsen om svekket eller styrket folkestyre er mer interessant. Så kan man diskutere om 61 representanter i fylkestinget og ytterligere 13 utvalg, råd og nemnder med totalt 134 plasser er for mye eller for lite. Fylkespolitikken har totalt 195 plasser til å forvare folkestyret og demokratiet i Vestfold og Telemark.

Den nødvendige debatten har vist at det er mange der ute som ikke kjenner fylkeskommunens arbeidsoppgaver. Man trekker frem sentralisering av fagområder og tjenester som IKKE hører til fylkeskommunens tjeneste og snakker om «alle de oppgavene som er flyttet ut av Telemark og inn i Vestfold» … ja, hvilke var det igjen? Her spriker kunnskapsnivået stort, og debatter på sosiale medier føres av og til på faktafeil. Da er debatten nødvendig og opplysende.

Heldigvis har det dukket opp sider ved debatten som er helt avgjørende å avklare. Fordelingen av offentlige arbeidsplasser mellom Statsforvalteren og fylkeskommunen – dette henger IKKE automatisk sammen slik enkelte tror. Jeg er fortalt at dette blir å avspore debatten. Realiteten er at en oppsplitting av fylkeskommunen uten å gjøre noe med statsforvalteren gir Vestfold nær ¾ (75%) av den kaka som var hele grunnlaget for forhandlingsprosessen og resultatet i 2017-2018. Det vil i tilfelle være tidenes sentralisering av offentlige arbeidsplasser vekk fra Telemark. Sem-Jacobsen sier hun mener noe om den saken, men bør ikke det avklares før det fattes endelige vedtak?

Hva vil en oppsplitting av Statsforvalteren koste av penger, faglige og menneskelige ressurser? Trolig opp mot det samme som oppsplitting av fylkeskommunen! Neppe forsvarlig bruk av menneskelige ressurser. Ei heller av skattepenger.

En debatt om dette har vist, som forventet, at det fort blir følelser, halvkveda viser om fakta og udefinerbare holdninger som preger ordskifte.

Jeg våger påstanden igjen: Det er neppe noen innbyggere, næringsliv, politikere eller administrasjon som opplever en svekket fylkeskommune etter sammenslåingen. Kan det være at resultatet ble ganske bra?

Bengt Halvard Odden, ordfører i Hjartdal kommune