– Selvfølgelig har det vært kult å få alle stjernene hit, alle artistene og alt moro som har skjedd på TV, men det definitivt mest givende og morsomme å jobbe med er likestilling.

Det er ikke koketteri. Tormod Hynne (40) sier det med ekte oppriktighet.

– Vi hadde 60 barn en hel uke i Bø fjor, barn med alle typer handikap. Og det å se idrettsgleden, se at de fikk kjenne at «her er det vi som er stjernene» – og se foreldrenes takknemlighet – det var verdt all jobbinga. Så når vi nå skal mangedoble det bildet i år på Notodden, i Bø og Skien – så blir veldig det kult.

Det glimter til i et smil hos Mannen bak Telemarksveka.

Landets mest likestilte og tilrettelagte

Om tre måneder skal Hynne sette i gang arrangementet som er ventet å trekke flere titalls tusen deltakere og publikummere til blant annet Notodden. Like positivt så det ikke ut for to år siden. Da var Paraveka på Notodden planlagt som et parallelarrangement. Olympiatoppen var involvert. Prosjektet hadde støtte fra Kulturdepartementet. TV2 var helt med. Så kom korona og alt ble avlyst. Det samme gjentok seg i 2021.

– Da korona kom, hadde vi to valg: – Vi kunne legge oss ned og begynne å grine. Eller vi kunne skape noe enda bedre.

Som tidligere profesjonell travkusk vet Hynne ganske mye om det å tape oftere enn man vinner – og lot seg ikke skremme. Dermed ble heller pandemipausen brukt til å jobbe for enda mer nytenking og visjonsutvikling.

– Og det var da tanken kom: Skal Paraveka og Notodden lykkes, så må vi slå det sammen med Telemarksveka!

Det var ikke det eneste bestemmelsen de tok. For samtidig ble også målet satt om at Telemarksveka skal være landets mest likestilte idrettsarrangement i 2022 – og innen 2025 skal denne regionen være landets mest tilrettelagte feriedestinasjon.


– Gikk med en klump i magen

De tre siste årene under Telemarksveka, før paraveka kom på banen, hadde Tormod gått med en vond klump i magen.

– Jeg var vel som mannen i gata, ikke helt bevisst på hvordan ting egentlig var. Men så fikk jeg et par meldinger, som gjorde meg oppmerksom på at bare i min egen bygd så rulla det rundt ungdom på en rullestol, som da vokste opp på en plass der verken kommune, idrettslag eller andre tilrettela for at de skulle være en aktiv del av idretten. Og i Telemarksveka hadde vi deltakelse av mosjonister, barn, ungdom og elite. Men ikke noe tilbud til personer med funksjonsnedsettelse. Da skjønte jeg at det kan ikke fortsette sånn.

Han forteller at det var miljøet på Notodden som virkelig åpnet øynene for hva de kunne få til.

– Her har det blitt jobbet aktivt på det området i mange år, med ildsjeler som har stått på barrikadene for paraidretten. Og det var det veldig inspirerende å få et innblikk i, sier Tormod, som har vært veldig tydelig overfor samarbeidspartnerne på Notodden om at her har de noe helt unikt å vise fram.

Han har gått noen personlige runder, når han har satt seg inn i bakhistoriene til deltakere i paraidretten.

– Når man ser den unødvendig tøffe reisen mange har måttet ha for å drive med idrett eller få en jobb, så oppdager man at man tar det litt for gitt hvor lett man har kommet til det sjøl.

– Har utløst millioninvesteringer i tilrettelegging

Nå ser Hynne det som en av de største oppgavene for Telemarksveka å gi den øyeåpneren til alle som skal samarbeide med sportsarrangementet.

– Vi utfordrer reiseliv, næringsliv, sponsorer og andre samarbeidspartnere på tilrettelegging og inkludering, og det har vi fått veldig gehør for.

-Hvordan gjør dere det praktisk?

– Vi undersøker dem både digitalt og ved å dra på besøk. Hvordan lyser de ut stillinger, for eksempel? Oppfordrer de personer med funksjonsnedsettelse til å søke? Hvor mange personer med funksjonsnedsettelse har de ansatt i dag? Hvordan er lokalene tilrettelagt? Og så må de signere på at de skal bli med på vår reise, at de skal gjøre disse grepene, hvis ikke er de ikke velkomne som samarbeidspartnere hos oss, sier han fast.

– Er det noen som prøver seg med unnskyldninger?

– Nei, jeg vil ikke si det. Tvert imot vet jeg at vi har vært en øyeåpner for mange og at Telemarksveka har utløst millioninvesteringer i tilrettelegging blant hoteller, destinasjoner og attraksjoner allerede. Fordi de vet at til sommeren kommer det hundrevis av personer med en funksjonsnedsettelse, og da vil ikke noen av aktørene være den som ikke kan tilby det som trengs.

Det finnes ikke kompromisser i Telemarksvekas likestillingsmål. Dermed blir det også en ny hverdag for de store stjernene fra skilandslaget.

– De som er vant med å bli båret på gullfat og få flotte premier, får nå i 2022 oppleve at det blir helt likestilt. En fjortenåring med ett bein som kommer hit for å konkurrere, vil få akkurat det samme i premie som Johannes Høsflot Klæbo gjør hvis han vinner World Cup-rennet. Vi har utfordra alle våre samarbeidspartnere på at vi skal kunne premiere likt. Og det er det ingen som har motforestillinger på.

Om Telemarksveka klarer å nå målet om å være landets mest likestilte idrettsarrangement på sine sju dager i sommer, legger samtidig grunnlaget for det Telemark skal være som destinasjon resten av året.

– 700 000 nordmenn har en funksjonsnedsettelse. Vårt bærekraftsmål er inkludering. Menneskelig bærekraft. Vi vil at ungdom skal kunne ta del i samfunnet, at de som ikke søker jobb i dag, men som har lyst, de skal kunne gjøre det.

– Ønsker at folk på Notodden skal føle stolthet

Når Telemarksveka endelig skal gå av stabelen etter to år koronapause, har Notodden blitt en viktig bjelke i reisverket, både med Grønkjæranlegget og Heddalsvannet.

– Roing er det første vi gjør, men det er mange typer idretter vi kan drive på Heddalsvannet på sikt – og vi har fått så mange henvendelser fra særidretter som vil være med under Paraveka, så vi har bare sagt: Nå må vi starte her og så må vi bare bygge litt stein på stein, sånn som vi har gjort med Telemarksveka.

I år skjer det faktisk mer på Notodden enn det gjør i Bø, forklarer Tormod.

– Og det er fordi det er mye positivt som skjer her på Notodden og mange som vil bidra.

Nå håper han enda flere i byen skal se muligheter rundt arrangementet i juni.

– Vi ønsker at næringslivet bruker Telemarksvekas gode navn og rykte. Der er vi løsslupne. Vår største utfordring her på Notodden blir at folk skal føle en stolthet og en identitet til dette. At de skal skjønne et vi kommer hit fordi vi virkelig vil at det skal føre Notodden i en positiv retning, understreker han.

– Når vet du at arrangementet er en suksess?

– Jeg har hatt noen «moments» under de forskjellige greinene tidligere. Når noen tusen sitter og ser, og du bare ser store smil – det er morsomt.

– Når du har et slikt «moment»? Tenker du av og til på det at du har ført verden til Telemark?

Han smiler fort.

– Nei, det er min store svakhet. Jeg tenker bare på neste år og er for dårlig til å suge på karamellen.