Sant og usant i politisk diskusjon

Av
DEL

min mening 

Jeg var 21 år i 1968. Jeg var student, men ikke med i «Ml-bevegelsen» som også da hadde liten oppslutning både i folket og blant studentene, om noe større blant studentene enn i folket ellers.

Av de etablerte politiske toppene fikk vi klare utsagn om at det var nødvendig å bombe folket i Vietnam for å hindre «verdens kommunismen». Hadde vi kritiske merknader til amerikanerne sin krigføring, blei vi straks stemplet som kommunister og alt det kommunismen stod for. Amerikanerne mistet 57 000 soldater, asiatene mister 2,8 millioner mennesker. I ettertid ser alle galskapen i det som skjedde.

Irak-krigen var også tuftet på en løgn. Bombingen som norske fly gjorde i Libya er det også stilt spørsmål om hvor riktig dette var.

De to siste norske etterretnings sjefene, Strandhagen og Lund, sier at det i overskuelig framtid ikke er noen trussel mot det norske landarealet hverken fra Russland eller andre. Likevel vil politikerne øke forsvarsbudsjettet fra 55 milliarder kroner per år til 80 milliarder innen 2024. Pytt pytt, det er bare 12 «sukkeravgifter». (En digresjon: Satt på spissen kan en si at regjeringen foretrakk sukkeravgiften for å finansiere skatteletten til de rikeste!)

Generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg begrunner investeringene i norsk krigskapasitet med at Russland bryter folkeretten i Ukraina. Krim har vært russisk landområde i flere hundre år, men blei gitt fra Russland til Ukraina i forbindelse med etablering av Warsjavapakta, som var Øst-Europa sitt svar på NATO. Kåre Willoch, som kjenner til faktiske forhold i området, sier at det er en illusjon å tro at Russland noen gang vil gi avkall på dette området. Det hevdes fra Russland at 90 % av folket på Krim vil tilhøre Russland.

Hva med brudd på folkeretten i Irak-krigen eller i Israel? Kan stormakter gi blaffen i folkeretten når det passer dem?

Her hjemme har en stortingsrepresentant beklaget et utspill i sosiale medier fire ganger fra Stortingets talerstol. Vedkommande blei senere spurt av en reporter i TV om hun angret. «Nei, jeg kaller en spade for en spade og er alltid ærlig». Hvor sannferdig var disse ytringer? Kanskje var en greip uten skaft blitt til en spade?

Et landsstyremedlem i et parti holdt en flammende tale om ulemper folk har ved at det sendes bønnerop fra moskeer i det offentlige rom. Det sies at ropene nå sendes på app, og at ingen moskeer i Norge nå sender rop over ytre høyttalere. Men her var det viktig å forebygge og kjempe mot den muslimske fare! Selv om muslimene ikke bruker denne tradisjon i Norge vet ikke folk i Fosnavåg og Fauske det, så de må bli gjort oppmerksomme på faren!

Kanskje var det viktigere å øke «muslimforakten» og slik sanke «sjeler/stemmer» inn til partiet?

Det merkelige var at en tidligere justisminister fra dette partiet gikk for fortsatt klokkeklang fra norske kirker, men ikke for bønnerop fra moskeer! Hva med toleranse og religionsfrihet?

«Vi ser at regjeringen sin politikk virker. Nå går sysselsettingen opp og arbeidsledigheten ned.» «Dette på grunn av regjeringen sin vekstfremmende skattepolitikk»; blir det sagt. Årsakene til at det går bedre er ifølge økonomene er; «oljeprisen øker, det går bedre for våre handelspartnere, svak kronekurs, lave renter og moderate lønnsoppgjør». Ingen av økonomene snakker om vekstfremmende skattelette som virkemiddel.

Dette er en samling av «sannheter og usannheter» fra aktuell politisk debatt, med en liten visitt til 1960-tallet. Kanskje bør vi alle ta oss litt bedre tid til å «vaske» noen «sannheter og usannheter» før vi bruker de som premisser for våre standpunkt!

Gvarv den 1. mai 2018.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags