Hva med litt redelighet, herr statsråd?

Av
DEL

min mening 

«Slik kan vi ikke holde på» – uttalte landbruks- og matminister Jon Georg Dale, for kort tid siden. Utsagnet var en kommentar til det nylige framlagte tallmaterialet som viser inntektsutviklingen i jordbruket. Telemark Bondelag er helt enig i at vi kan ikke ha en utvikling hvor inntektene i jordbruket går ned! Men når statsråden kobler inntektsnedgangen til tilskuddene, er det en grov forenkling. Det vet selvsagt statsråd Dale, noe som gjør at hans opptreden grenser til uredelighet.

Tallmaterialet som ble lagt fram, viser en kraftig kostnadsøkning på kraftfôr, kunstgjødsel og diesel. Parallelt har det så å si ikke vært noen prisvekst i markedet som bonden har fått nytte av. Til sammen skaper dette en negativ inntektsutvikling for bonden. Som er uholdbar.

Så til tilskuddene, og statsrådens utsagn om at økte tilskudd gir dårligere økonomi for bonden. Mange av tilskuddsordningene skal kompensere for det vi kaller driftsulemper. Det vil si at de skal kompensere for at svært mange av norske gårdsbruk har små areal, at de ligger på steder hvor terrenget er bratt, at klimaet er fuktig og at vekstsesongen er kort fordi de ligger høyt over havet eller fordi de ligger langt nord i landet. Dette har vært gjeldende norsk landbrukspolitikk i mange år. For snart fire år siden ble det gjennomført et klart skifte i denne politikken. Da fikk statsrådens forgjenger, Sylvi Listhaug gjennomslag for en omlegging av flere tunge tilskuddsordninger. Omleggingen var begrunnet i et klart ønske fra statsråd Listhaug om å stimulere større gardsbruk.

De større gardsbruka finnes først og fremst i de beste områdene av landet, hvor driftsulempene i utgangspunktet er minst, og hvor behovet for kompensasjon er minst. Bondeorganisasjonene advarte sterkt mot en slik omlegging, men oppnådde på ingen måte noe som helst gehør for advarslene.

Bonden reagerer raskt på endringer i rammebetingelsene. Mange har økt produksjonen betydelig og gjennomført store investeringer for å tilpasse seg en høyere produksjon, i tråd med de endringene som ble gjort i tilskuddssystemet. Denne utviklingen har vi blant annet vært vitne til i sauenæringa. Dessverre er denne næringa nå i en situasjon med overproduksjon, og sterkt presset økonomi for produsentene.

Telemark Bondelag er enig med statsråd Dale i at det er mulig å øke etterspørselen etter blant annet lam, men vi mener det likevel er uholdbart å vugge seg inn i en tilstand der økt etterspørsel alene, er det som skal opprette balanse mellom produksjon og forbruk. Det er og en ubalanse mellom produksjon og forbruk av svin, og ikke minst bygges det opp en betydelig produksjonskapasitet i storfekjøttproduksjonen. Telemark Bondelag mener derfor det er behov for effektive ordninger som kan regulere produksjonen. Dette vil være et godt handslag til bonden! Så langt virker statsråd Dale avvisende til å få på plass ordninger som kan regulere produksjonen. Telemark Bondelag synes statsrådens posisjon er uansvarlig, da det kan føre mange produsenter ut i en vanskelig økonomisk situasjon. Vi vil på det sterkeste oppfordre landbruks- og matministeren om å revurdere sitt standpunkt.

Tilskuddssystemet har gitt oss et landbruk hvor jorda brukes der den ligger. Det har vært en velsignelse for landet. Tilskuddsordningene kan fortsatt være et godt virkemiddel for en livskraftig matproduksjon på et mangfold av gardsbruk i hele Norge. Forutsetningen er at tilskuddsordningene brukes til hva de er ment for. Herved er signalet gitt til årets jordbruksforhandlinger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags