"Notodden har vist seg som raust og inkluderende, og gjør byen vår til et bedre sted"

Av
DEL

min mening 

Telen har i en rekke artikler og ledere den siste tiden tatt opp utfordringene ved fattigdom.

Først og fremst vil jeg si at som politiker i Helse- og sosialutvalget, og med engasjement i fattigdomsproblematikk, er jeg svært takknemlig for fokuset dette får. Årets Julegave og Telens engasjement er ting jeg personlig setter utrolig pris på. Notodden har vist seg som raust og inkluderende, og gjør byen vår til et bedre sted.

Imidlertid er det viktig, synes jeg, å komme med noen avklaringer.

Fattigdom er fortsatt tabubelagt. Det hersker dessverre en del fordommer blant folk om hva som er årsakene til fattigdom; at man er skyld i det selv på grunn av feilprioriteringer og kultur for eksempel. Dette er i de aller fleste tilfeller feil. Fattige i Norge er som alle andre, med de samme målene og drømmene for livene sine og jobber like hardt for å oppnå dem. Forskjellen er at noen av forskjellige årsaker har havnet i en vanskelig livssituasjon.

Bakgrunnen for fattigdom kan være arbeidsledighet, rusproblemer, store og uventede utgifter, sykdom og lignende. Årsakene er mange, og svært ofte er dette problemer som kan ramme alle, og som man ikke er direkte skyld i selv. Et godt eksempel på dette er finanskrisen, som førte til større arbeidsledighet. Og nettopp arbeidsledighet kan være en av disse årsakene.

Det er heller ikke slik at barns deltagelse i fritidsaktiviteter er løsningen, eller det eneste det bør fokuseres på. Det er alt fra kinoen en ikke kan være med på, eller bursdagen en ikke kan reise i fordi en ikke har råd til noen bursdagsgave, til de nye skoene en burde hatt som det ikke finnes penger til. Dette fører til begrensninger i de mulighetene en har til å påvirke sin egen livssituasjon, og til å ta sine egne valg, altså sosial eksklusjon.

Så, hvordan løser vi at ett av ti barn (minst!) lever i lavinntekt?

En del av løsningen er arbeidsplasser. De absolutt aller fleste ønsker å bidra, og å tjene sine egne penger. Vi har rett og slett for få arbeidsplasser, og for mange innvandrere står uten arbeid, kanskje fordi norske arbeidsgivere heller ansetter etnisk norske.

Vi må få raske avklaringer fra NAV på sykdom som umuliggjør normalt arbeid, og satsene for uføre må være slik at en ikke automatisk blir rammet av lavinntekt dersom en havner på en slik ordning. Altfor ofte er et uføreløp noe som tar år å utrede.

Så er det også slik, at en rekke folkevalgte, på begge sider, har et særlig engasjement for alle som er rammet av lavinntekt. Dette har vært snakket om i en årrekke, men begrenses fort av de mulighetene som finnes. Politikere kan ikke skape arbeidsplasser direkte. Det er for ordens skyld ikke slik at Telemarks og Notoddens utfordringer ved lavinntekt er noe som bare fagpersoner har sett eller tatt tak i, dette har hatt fokus lenge.

Til sist, er ressurser mer enn bare penger og økonomi.

Hva med de andre ressursene? Så som en hageflekk til en kjøkkenhage, gratis reisekort med bussen, lån av fiskeutstyr og så videre?

Ressurser er så mangt, og praktisk rettede tiltak som dette ville gitt en sterk og sårt tiltrengt mestringsfølelse når fulltidsjobben likevel ikke finnes.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags