- Sett med utflyttede notoddingers øyne

Big Bang, NBF 2004

Big Bang, NBF 2004

Noen ganger er det nyttig å se en situasjon utenfra. Et knippe utflyttede bysbarn gjør nettopp det i denne rapporten:

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

 

Først vil vi gjerne rose arbeidsgruppe-initiativet og si at vi er veldig glad for at vi har fått muligheten til å bidra. Det er fire personer som har skrevet og står endelig ansvarlig for arbeidsgruppa, men vi har støttet oss på et titalls andre personer – alle utflyttede notoddinger med et forhold til festivalen.

 

Vi har ikke behandlet alle punktene, rett og slett fordi vi ikke har allverdens forutsetninger for å mene noe om alle. Vi har i stor grad forholdt oss til NBF sett utenfra – med det bakteppet at vi alle er vokst opp med festivalen og har mange gode minner herfra.

Ståstedet vårt er at vi er notoddinger som ønsker det beste for festivalen, samtidig som vi nok er mer bredt musikkinteresserte enn spesielt bluesinteresserte. Likevel trur vi det gir et godt utgangspunkt for å sette NBF opp mot andre festivaler vi besøker (f.eks Øya, Norwegian Wood, Slottsfjell og Kongsberg), og at det kan være nyttig med perspektivet at NBF konkurrerer om musikkfestivalpublikummet, ikke bare bluespublikummet.

 

Det er mulig at grunntonen i dette vil framstå negativ, men det er godt ment! Og for å ha sagt det også: Vi er imponert og litt sjokkert over at en festival med så stor omsetning drives av bare 3,5 årsverk.

 

Dette arbeidsgruppedokumentet er delt inn i følgende:

 

Festivalmiljø

Sponsorer

Omdømme/PR/Identitet

Booking

Infrastruktur

 

FESTIVALMILJØ

 

KINOEN Blues og soul har vært grundig behandlet i både spillefilm og dokumentar. Kinoen ligger midt i byen og kunne vært et pusterom med visninger back to back: Ray, Black Snake Moan, Cadillac Records, Dreamgirls, Only the strong survive…vet ikke om Notodden Kino er digitalisert nå, men i så fall bør vel dette være fullt mulig å få til enkelt.

Og mens vi snakker kino - Hva med å få tilbake kinokonserten? For mange var den en liten oase hvor kun musikken sto i fokus – vi er mange som har gode minner fra kinokonsertene.

 

LYSDESIGN Samarbeid med Vinterlys-festivalen – hvis den skal føres videre? Rundt lyssetting av viktige punkter i sentrum på kveldstid?

 

KONSERTER - IKKE ØL Det er for mange skjenkesteder på dag - og kveldstid. Å begrense de største drikkestedene til steder HVOR DET ER KONSERT må være viktig for NBF. Tidligere var det knapt mulig å få øl uten å ha konsertbillett – nå er tilgangen på øl tilnærmet ubegrenset.

 

ÅPNINGEN PÅ STASJONEN savnes av mange. Den var unik. Festivalen trenger unike scener. Jfr Tubaloon på Kongsberg. Det er mye penger i f.eks Sparebankstiftelsen.

 

En slags konklusjon rundt festivalmiljø:

HVA SLAGS BY ER DET VI VISER FOLK? Tomme ølglass, søppel, fyll – mange forteller om ektefeller/samboere/mange bekjente som har fått et dårlig førsteinntrykk av Notodden. Og ser det søplete ut er det enklere å forsøple mer. Vi ønsker oss en hjemby som er pyntet til festival, som er flott å vise fram til gjester utenfra!

 

SPONSORER

Ingen hopper på et synkende skip eller et arrangement i krise - sponsorer vil forbindes med positivitet, suksess, glede og knyttes til vinnere.

Akkurat nå er ikke NBF en vinner. Men den har absolutt potensiale til å bli det igjen – Keeping the Blues Alive-prisen er en fjær i hatten. Den negative økonomiske trenden må trolig snus før festivalen blir attraktiv for nye sponsorer. Og da må en strategi være på plass. Trolig burde noen frigjøres til å jobbe med marked/sponsorer om festivalen overlever 2011.

 

Og en digresjon: Klaging trekker ikke sponsorer. Vi forstår definitivt frustrasjonene, men er usikre på om det er taktisk klokt av NBF å klage så høylydt offentlig mht f.eks politiutgifter, andres ølsalg etc. Det funker ikke, det kan lett oppfattes som syting. Festivalen skal være lokomotivet, med overskudd, som motiverer resten av byen til innsats.

 

NBF må spørre seg:

Hvordan utnytter festivalen sponsorene de har?

Hva kan sponsorer vinne på å støtte NBF?

Hva kan samarbeidspartnere forvente å få tilbake?

 

Det beste NBF kan gjøre i forhold til sponsormarkedet nå er å rense opp i byen og fokusere på opplevelsene.

Så bør man også videreutvikle VIP/sponsorområder i nærheten av en scene hvor sponsorene kan dyrke sine kunder/samarbeidspartnere/gjester.

Vi skal heller ikke glemme at sponsorer gjerne tilbyr aktiviteter og merverdi – men da må det legges tilrette for det! Jfr Slottsfjell/Øya med egne områder hvor sponsorene har aktiviteter for publikum. 

OMDØMME/PR/IDENTITET

 

NBF har en meget sterk, og innenfor sjangeren uovertruffen, merkevare som musikkleverandør.

Men NBF og kanskje spesielt Notodden som festivalby er også i ferd med å skaffe seg noen omdømmeutfordringer som dere bør ta på alvor, jfr Bodø Bluesklubbs referat fra Notodden i Bluesnews i høst: "…har et voksent publikum, men det skulle man ikke tro når man ser den idiotiske drikkekulturen som presenteres", eller Runar Lias egen karakteristikk "villskjenking".

 

For egen del gjorde vi en høyst uvitenskapelig omdømmeundersøkelse og spurte ca 25 musikkinteresserte kolleger/venner om deres inntrykk av Notodden Blues Festival (uavhengig av om de hadde besøkt festivalen de siste årene eller ikke, vi ville ha en pekepinn på hvordan festivalen oppfattes). Vi fikk ca 15 svar, og de ga et relativt entydig bilde: NBF forbindes med musikalsk tradisjon og kvalitet, men oppfattes ikke som spesielt nytenkende eller videre orientert blant disse 25 til 45-årige generelt musikkinteresserte. Et enda større tankekors er at de fleste føler fremmedgjort av det festivalpublikummet ("øltelt-publikummet") som i sterkest grad setter sitt preg på byen under festivalen. Samtidig vet vi jo at det er et annet, mindre tørst og mer musikkinteressert publikum INNE på konsertene, men det er "øltelt-publikummet" som får sette sitt preg på byen store deler av tiden.

 

Det er mulig det føles urettferdig, men svært mange vi kjenner husker godt Natt & Dags dødskyss til NBF i en festivalguide på sent 90-/tidlig 00-tall: "Sjekkemuligheter: Tenner du på menn i skinnvest er du garantert å få napp. Ellers er det så som så" – det sitter dessverre i hos svært mange generelt musikkinteresserte, mer enn ti år etter og styrker ikke imaget om en festival for alle.

 

Korte innspill og tankerekker rundt omdømme og markedsføring

MARKEDSFØRING Hva er festivalens markedsføringsstrategi på grunnplanet?

 

Sosiale medier: Festivalen er bra på facebook, over 8000 tilhengere og god aktivitet på siden trur vi er fornuftig bruk av ressurser. Og gir tilhengere en kanal hvor de har mulighet til å bli hørt. På wimp/spotify bør det også være mulig å kjøre på med flere spillelister etterhvert, i ulike former. Hva med konkurranser hvor brukerne utfordres på å lage spillelister rundt ulike temaer? "Min drømmefestival?", "En lørdag på jukejointen"? "Søt soulkveld"? Etc etc.

Noterte oss at det var et utvalg festivalartister under eget banner på wimp i høst, bra!

 

Nett: NBF er mindre gode på tradisjonelt nett – bluesfest.no er ikke den bluesoasen med info, historikk og unike bilder den kunne ha vært.

 

Footwork: Obama gjorde det. NBF burde gjøre det. Etablere "Street teams", konkret markedsføring i andre byer på f.eks utvalgte klubber og spillesteder.

Kan man tenke seg kjente "ambassadører"? Gjerne utenfor kjernegruppene?

 

Antallet musikere som peker på blues (og soul, gospel) som inspirasjonskilde står ikke i forhold til antallet besøkende såkalt genuint musikkinteresserte. Hvordan få rockinteresserte til å oppsøke kildene?

Markedsføringen må ihvertfall ha som mål å kunne fortelle eller opplyse at festivalen også er til for folk mellom 30 og 40 år med eller uten fast bosted på Notodden, barn og barnefamilier og ungdom under 18. Det rådende inntrykket er at nå "eies" byen av festglade og rølpete 45+ uten særlige hemninger.

En festival som NBF burde ha som målsetting å få flere mennesketyper til å føle seg som en del av festivalen, og tenker man etter er omdømme helt avgjørende. De festivalene som har et relativt godt omdømme blant musikkinteresserte (Norwegian Wood, Øyafestivalen og endel av jazzfestivalene) klarer seg brukbart år etter år uansett trender og strømninger i samfunnet.

Har man et dårlig rykte - av ulike grunner - gjør det valget ganske lett for folk som skal velge blant sommeren eller høstens festivalbesøk. Dette burde festivalen undersøke nærmere, vi tror det ligger mye uforløst publikumspotensiale her. Samtidig som festivalens opprinnelige kjernepublikum blir eldre.

 

BOOKING

NBF har fulgt svært godt med i timen når det gjelder reindyrka bluesartister. Tommy Castro-bookingen i 2010 er et svært godt eksempel på det. At publikum ikke kommer for å se artisten som gjorde reint bord på Blues Awards er en annen problemstilling, og det er ikke alltid enkelt å være for tidlig ute.

Et annet eksempel på sterk booking var Tinariwen, som NBF hadde lenge før Øya fikk masse skryt og cred for å ha dem på plakaten. Men NBF fikk ikke særlig gjennomslag i riksmedier for den, men vi trur at bookinger i den gata fortsatt pirrer nysgjerrigheten.

 

Uansett, slik vi ser det er dette et nøkkelpoeng for Notodden Blues Festival i forhold til å overleve framover:

Hvordan trekke publikum ut over kjernegruppen? Hvordan få folk til å dra ens ærend på Timeekspressen for en konsert? En konsert som også gir gjenklang i dagspresse og media?

 

Konkret innspill rundt booking

Vi mener dette er et veldig bra forslag. Kommersielt, men også innenfor intensjonene til f.eks knutepunktstatusen.

" VÅR BLUES /YER BLUES (whatever, her må det jobbes med navnet…)

Norske artister fra andre sjangre inviteres til å spille "sin blues", gjerne helt spesifikt rundt en artist eller et album. Vi lister opp noen eksempler, fantasien setter grenser:

-Motorpsycho spiller Disraeli Gears (Cream) i sin helhet (det er vårt drømmescenario). Bjørn Eidsvåg eller Sivert Høyem spiller låter av Reverend Gary Davis. Kaizers Orchestra spiller f.eks Real Gone (Tom Waits), eller sine bluesfavoritter. Odd og Aasmund Nordstoga spiller Canned Heat. Raga Rockers spiller f.eks LA Woman (The Doors). Eller en vi har stor sans for: Young Neils spiller This Note’s for you (ettersom Neil Young har lagt bluesbandet sitt på is, men det er ei flott skive).

Dette er ting som kan gjennomføres både på headliner- og "lavere på plakaten"-nivå. Hva med Thom Hell spiller Barbeinte engel? Eller la Noora, eller Haddy, eller noen andre spille Spirit in the Dark (Aretha Franklin). Ingebjørg Bratland med spirituals? Eller Smoke Mohawk eller Ida Maria gjør Down in the Jetty (Dr Feelgood)

 

I tillegg til at vi trur dette ville blitt interessant reint musikalsk ser vi tre store fordeler ved forslaget rent markedsmessig:

1)Oppmerksomhet rundt helt eksklusive konserter som kanskje ville øke tilstrømmingen av bussreisende nysgjerrige, og generelt musikkinteresserte, i tillegg til at vi trur det ville hatt apell hos både kjernepublikummet, et mer generelt musikkinteressert publikum og et yngre publikum. (Jfr Kongsbergs prosjekt med Nordstoga&Jaga Jazzist som spilte en konsert med tidlig Bruce Springsteen, sjøl om dette snur 180 grader, der spilte jazzmusikere rock, her ber man rock- og popmusikere spille blues - og gospel, soul).

2) De norske bluesfestivalene, og jazzfestivalene, og Norwegian Wood og Bergenfest for den del, slåss om og bruker mye av de samme toppartistene. Festivalen ville kunne fått noen nesten-headlinere som ville skilt seg markant fra andre bluesfestivaler.

3)Og ved å gjøre dette til en årlig seanse ville man også skape buzz og forventning i forkant: Hvem gjør "coverkonserten" i år?

 

Andre korte innspill rundt booking

FEIRINGER/MARKERINGER Kommersielt og gode muligheter til å trekke veksler på norske musikere, evt i samarbeid med utenlandske (=knutepunkt). To eksempler:

*Jimi Hendrix (f.1942, ville fylt 70 i 2012 – det er klart norske og utenlandske gitarister vil stå i kø for å hedre Hendrix)

*Bob Dylan (f.1941- blir 70 i 2011, platedebut 1962 – The Blues of Bob Dylan med utvalgte norske artister kunne vært en killerkonsert for et bredt publikum)

 

TROLL I ESKE/ STUNT Regisserte stunts utenom programmet, som blir snakkiser fra år til år. Gjerne akustiske konserter i spektakulære omgivelser – eller for den del en liten klubb, hvor ordet spres f.eks via 50 tilfeldige sms til folk som har registrert seg på forhånd for newsletters fra festivalen, tegnet seg i NBFs fotpatrulje eller lignende.

Eller: I følge A-magasinet fredag er det plass til 70 på Bratsbergbanen – hva med å kjøre dem til en av rampe-stoppene langs banen for en eksklusiv akustisk konsert med en av festivalartistene?

 

ANDRE PROSJEKTMULIGHETER

-Artist in residence: f.eks Kid Andersen, Knut Reiersrud, Øystein Greni. Eller dyr og utenlandsk: Jack White.

-Best of Blues Seminar: Svært mange dyktige norske musikere har deltatt på bluesseminaret en eller annen gang. Kunne man tenke seg en storkonsert med tidligere elever, f.eks til Bluesseminarets 25-årsjubileum?

-Andre typer bestillingsverk, f.eks Knut Reiersrud: Blues around the world

 

NAVNBYGGENDE BOOKING Festivalen har lyktes godt med Beth Hart, som er stor i Norge takket være bevisst booking fra Notodden Blues Festival. I år sto vel Dana Fuchs for den store snakkis-konserten og bør bookes tilbake så fort som mulig. Andre utenlandske navn som Tommy Castro og for den del Black Keys burde også bookes flere ganger nettopp for å øke bevisstheten om dem – både Fuchs og Castro er potensielle headlinere i fremtiden.

Å holde på med navnbyggende booking av utenlandske sterke sjangernavn må ikke forveksles med utstrakt gjenbruk av de samme norske artistene år etter år.

 

TILSTØTENDE SJANGRE Utover mer reindyrka blues kan også festivalen kunne åpne opp for tilstøtende sjangreder det er naturlig, spesielt ift headlinere ettersom det dessverre er slik at det virker vanskelig å finne headlinere i det tradisjonelle blues-segmentet.

Tall i DN fredag viste forøvrig at Classic Rock Magazine selger mellom 1200 og 2000 eksemplarer i Norge i måneden. Det samme gjør Mojo og Uncut. Spesielt CR skriver jo mye om bluesrock og ikke minst band sterkt inspirert av bluesforankret syttitallshardrock. Markedet finnes.

Gospelkonsertene er viktige og riktige. Men vi mener også det bør være riktig av NBF som knutepunktfestival å presentere soul, sørstatsrock og garasje/punkblues. Mht sistnevnte kunne det kanskje være en idé å forsøke å trekke veksler på London-klubben Not The Same Old Blues Crap, som har holdt det gående i flere år med konserter, radioprogram og etterhvert plateutgivelser.

 

METAL Notodden har fått et sterkt og livskraftig metal-miljø. Hvordan trekke veksler på dette?

 

INFRASTRUKTUR

Vi skjønner at dere har en dyr og krevende infrastruktur på festivalen. Og det å finne formatet, eller layouten, på festivalen er kanskje den viktigste utfordringen.

 

SKALERING AV FESTIVALEN er et nøkkelpunkt uansett hva slags festivallayout man ender på.

Dette høres opplagt ut, men en festival med rift om billettene er en bra festival. Det begrenser mulighetene for å sitte på gjerdet og vente med å kjøpe billett, og øker trykket på kveldene.

 

*Brygga – og andre utescener – er dristige prosjekter som til en viss grad fjerner det unike ved NBF. Vi frykter også at en så stor scene suger folk fra klubbscenene. Man tjener i alle fall ikke penger på en Sliperihall med 200 mennesker inne. Det skal være plass til 6000 på kvelden med dagens klubbscener (inkl Torget). Da har vi regnet sammen tallene på bluesfest.no.

Finnes det ingen muligheter til en innendørs scene på Hydro med plass til 2500-3000? Plateverkstedet var fantastisk, men vi har skjønt at det er utelukket.

 

*En billigscene på kvelden med litt bred/tilgjengelig profil vil senke terskelen for å kjøpe kveldsbillett for f.eks lokalbefolkning eller måtelig interesserte – eller de som kanskje har prioritert Brygga på dagtid og synes klubbkonsert i tillegg blir for dyrt. Kanskje det er plass til en scene i Bjørnstjerne Bjørnsons gate?

 

*Fra den andre siden: NBF har en komplisert og dyr struktur for arrangørene. Spørsmålet er om ikke NBF akkurat nå er i dyreste laget også for publikum. F.eks koster bryggekonsert og klubb på kvelden fort 1500,- for to personer. Skal man på konsert torsdag, fredag og lørdag blir prisen fort i stiveste laget med tanke på at f.eks et Øyapass koster kr 1800,- og gir musikk fra fire scener i fire hele dager – pluss førsterett på klubbkonserter på kvelden. Slik sett er det svært bra at dere innførte pass i 2010 – og lørdagspass må jo ha vært en svært god deal for publikum.

 

Korte innspill og tankerekker rundt infrastruktur

DEFINERTE SCENER: Som nevnt over, (Acoustic/) Folk&Blues Stage er svært vellykka. En klarere definering av de ulike spillestedene vil gjøre det lettere for folk å finne fram til en konsert som passer; Eksempel en Lydverket-stage med "nu-blues"(dårlig ord), en soul-scene, en swing/jumpblues-scene for de "danseglade" (gjerne nær Mannssangteltet). Texasblues på tapperiet etc etc. Vi forsto på Ed at dette til en viss grad er intensjonen allerede, men det er ikke så enkelt å få øye på. Men det kan løses ved å gjøre ting enda litt tydeligere, samt spisse markedsføringen rundt dette. Sponsorpresenterne scener kan både tydeliggjøre og gi inntekter; eks "Stua - ICA Soul Stage", "Tapperiet – presented by Telenor Mobil" etc

 

STRUKTUR Klubbene i byen - konsert-trøkk i Idrettsparken/øvre Tinfos (3 scener) til klokka 22 omtrent og deretter klubbkonserter i byen?

Evt: Klarer man å gjøre torget om til et festivaltorg? Med musikk til ca 22.00, deretter klubbkonserter? Klubbene er dyre i drift, antallet scener må ned.

 

ØLKJØP Vi har registrert mye støy rundt betalingsløsninger. Gjør avtale med BBS. Få betalingsterminaler på NBF sine steder. "Vanlige folk" vil levere penger og få øl.

 

KAN DET BLI FOR MYE FRIVILLIGHET? En ting er direkte involverte dugnadsarbeidere. En annen ting er de som jobber dugnad for fotball, bryting, orientering etc - har man jobbet en hel dag er det kanskje ikke så fristende å gå på konserter hvor headlineren går på ved midnatt. Da blir det heller en øl på mannssangserveringen med gjengen man hadde vakt med på campen.

 

Forøvrig kjenner vi ikke godt nok til organiseringen av dugnadsarbeidere. Men 700 mennesker er mye, og det er ikke sikkert utnyttelsen er optimal. Eller at alle trengs. Vi har forstått det som om endel jobber bare en dag, og har inntrykk av at manges festivalopplevelse er å jobbe en dag, feste med fripass en annen. Skal man være kynisk så ryker det endel solgte billetter her. En gang i tida var det vel slik at dugnadsarbeidere fikk kjøpe to valgfrie billetter før billettsalget startet, men det ble kanskje endret for å øke fleksibiliteten i dugnadskorpset?

 

STORSKJERM Brygga krever storskjerm for at folk skal få en fullgod opplevelse. Storskjerm koster 150.000 kroner pr dag om man skal ha kvalitet i alle ledd (producer/fotografer). Storskjerm gir også samarbeidspartnere mulighet til å profilere seg på storskjermen mellom konsertene

 

TRE BAND på en plakat virker råflott – Brygga er unntatt, og til en viss grad Hovigs hangar. To internasjonale (ikke-nordiske) band på samme klubbscene er kanskje også råflott? Ettersom Åmål sliter kommer kanskje svenske bluesband på billigsalg i år?

 

Oppsummering av infrastruktur

De unike, litt post-industrielle scenene har vært NBFs varemerke. De virker å være på vei ut. Vi er usikre på om det er en heldig utvikling, sjøl om den kanskje virker nødvendig i øyeblikket. Vi er også nervøse for om Brygga drar for mye publikum fra kveldskonsertene, samtidig som vi ser behovet for en stor arena. Bok- og Blueshuset kan ikke komme på plass fort nok sånn sett. Men fallhøyden ved utendørskonserter er stor. Spesielt når det ikke føles nødvendig for publikum å kjøpe billett på forhånd. Nå er det ikke nok rift om billettene. Må NBF bli mindre for å finne fasongen? En kvalitetsfestival med 18000 mennesker er bedre enn en uhåndterlig med 23000.

 

 

Lykke til i arbeidet med neste års festival - og ikke minst i arbeidet med å få byen til å dra i samme retning, det virker som om det er en stor utfordring, uten at vi kjenner detaljer og årsaker. Det var et inntrykk vi fikk på møtene på Bellman og i kinoen.

I ishockey og fotball har man et uttrykk som går på at trener eller manager "has lost the dressing room" – når det skjer er det kjørt. Kanskje føler dugnadsarbeidere at det er blitt for langt fram med den nye knutepunkt-organisasjonsstrukturen? Slik sett er det utrulig viktig at dere har åpnet opp og gitt folk muligheten for innspill gjennom denne prosessen.

 

 

Oslo, 11.11.10

Bård Gunnar Moe

John Olav Hovde

Tor-Kristian Lund

Arild Andersen

- med innspill fra mange eksil-telemarkinger

Dette er et område hvor det – sett utenfra - er mye å hente.

Vårt inntrykk er at det de siste årene har foregått en stadig forsøpling av sentrum. Det foregår på tre nivåer: Fyll, Boder og Lyd.

 

1)FYLL: Notodden sentrum har blitt verre og verre mht drikking på spesielt dagtid. Muligens har vi blitt eldre, muligens har den tunge drikkinga flyttet seg fra campen til sentrum ettersom tilbudet av skjenkesteder har økt. Hvem har egentlig lyst til å ta med seg småbarn til sentrum på dagtid under festivalen? Det frister svært få vi har snakket med, som alle tar med med ungene både på Øya og Norwegian Wood.

De siste årene har det vært mindre fristende å ta med venner til Notodden Blues Festival – av samme grunn.

NBF er kritisk til å måtte betale for politi-innsats, vi mener at det kan være en god investering for festivalen å bruke ekstra midler på mer politi. Notodden sentrum bør ha nulltoleranse for bråk, pissing og forsøpling under festivalen.

 

2)BODER OG MAT: Bodene holder for det meste slett kvalitet. Stort sett omreisende festivalboder, ingen lokale særpreg, de samme bodene man ser på alle festivaler. Veien inn til festivalområdet bør ikke være stengt av etnokrims, bakte poteter og fotballtrøyer! Vær mye strengere.

Kanskje bør et felt av bod-området være forbeholdt lokale boder (uten leie) hvor festivalen heller får en cut av omsetning? På Kongsberg har man i det minste flyttet krimsbodene unna festivalgata og ned mot elva. Kan noe lignende gjøres her, slik at blues/kulturprodukter og lokale krefter fyller sentrum?

 

Mat-tilbudet under festivalen er heller ikke allverden. Fiskesuppa på menighetshuset skiller seg ut i positiv retning, og den har vært en godt bevart hemmelighet – heldigvis vil mange si.

Endel vellykkede festivaler som Øya og Slottsfjell har tatt tildels brutale grep for å heve kvaliteten på f.eks maten som serveres. Forlang lokal kvalitet. Hvor er lokale Bondens Marked? Lokal mat - gjerne i fusion med cajun cooking og/eller texmex til et "Telemarkana-kjøkken". Festivalen kunne kanskje utfordre Tinnes e.l til å sørge for en meny?

 

3)LYD: Lydforurensingen fra de uavhengige uteserveringene er ille. Slette coverband er faktisk med på å ødelegge BLUESfestivalopplevelsen når man oppholder seg i byen på dagtid. Hadde de enda leid inn bluesband fra listene bak i Bluesnews, om ikke annet, eller hentet inn en blues/soul-DJ?

Og 2010 bør være siste gang artister som T4 og Splitterr Pine får en plass i programfolderen. Det er raust å inkludere "Fringe"-arrangementer, men man bør sørge for at artistene som nevnes på trykk har et snev av bluesrelasjon. Dette er krav det bør gå an å stille – eventuelt kan man hjelpe til med å booke et av mange registrerte norske bluesband. Eller legge tilrette for f.eks lanseringer av norske bluesplater på disse utestedene på dagtid? NBF bør være den naturlige lanseringsarenaen for norske bluesartister, uansett størrelse og nivå.

 

SENTRUM PÅ DAGTID: NBF har forbedringspotensiale på dagtid. BluesTalk er et flott tilbud, men utover dette er det få tilbud utover ølserveringen.

Hva med kunstprosjekter og utstillinger?

Utekino? Eller åpen kino?

Forfattere?

Vi forstår at NBF ikke har kapasitet til å drifte dette, og det bør heller ikke være NBFs oppgave å stå for dette 100 prosent. Dette kan gjøres ved å trekke veksler på andre miljøer, mens NBF i hovedsak bidrar med koordinering av et "kulturprogram". Dermed vil ikke dette nødvendigvis bety det store merarbeidet for festivalen.

 

NBF har forbedringspotensiale for de under 18. Ungdom har få tilbud. Og det er fremtidens publikum. Et eksempel er Bergenfest som i mange år underskudd på sine ungdomssatsinger, men de valgte bevisst å fortsette ut fra en helhetsstrategi – og er etterhvert belønnet med en ny generasjon publikum.

 

Og: Tivoli er IKKE et fullgodt barnefestivaltilbud. Barn må også tas på alvor om hele familien skal trives - se til Øyafestivalen og ikke minst miniØya, barneLarm etc og søk inspirasjon. Barnehagebluesen er sjølsagt et strålende tiltak, men det skjer i uka og er ikke noe som tilreisende nødvendigvis kan få noe glede av. Kanskje det går an å lage en liten barnescene ved hesteskoen på lørdag? Eller bruke musikkpaviljongen hvis Hovigs Hangar skal flyttes til Lasarett-tomta?

 

Korte innspill, tiltaksforslag og tankerekker rundt festivalmiljø

Hva med å hyre inn en fotograf som dokumenterer HELE festivalen, ikke bare konsertene, ut fra en kunstnerisk idé?

 

UTSMYKNING Det er mange grep som kan tas her, feks kan man lage en satelitt til Tempofestivalen i Skien ( utendørs kunst), og her finnes det mange statlige støtteordninger.

NBF har et flott bildearkiv, endel av disse bør blåses opp og fylle vinduene til tomme lokaler i sentrum.

 

PLAST Om torget skal pakkes inn i plast bør det dekoreres. Sponsorsøyle hver tiende meter, dekor fra inviterte kunstnere/kunststudenter i mellom. Stuntkonsept ettersom det må gjøres på kort tid – kan generere PR.

Artikkeltags