Tusenvis uten adresse

595.000 personer og hvert femte bolighus mangler vegadresse i Norge. Det kan koste dyrt. Hvis ikke ambulanse, politi og brannvesen har en helt konkret adresse å rykke ut til, kan det ta lengre tid før de finner fram. I verste fall kan liv gå tapt.

Statens kartverks oppgave er å sørge for at landet er dekket av geografisk informasjon av høy kvalitet. Når det gjelder vegadresser, er det langt igjen, viser ferske tall fra Kartverket:

•    595.000 personer mangler vegadresse
•    655.500 bygninger og eiendommer mangler vegadresse. Det tilsvarer tre av ti bygninger og eiendommer. Disse har kun såkalt matrikkeladresse som offisielle adresse, en tallrekke sammensatt av gårds- og bruksnummer.
•    70 prosent av alle hytter og fritidsboliger mangler vegadresse
•    18 prosent av alle bolighus, hvert femte, mangler vegadresse
•    82 kommuner, en av fem kommuner, har ikke en eneste vegadresse. Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag er de fylkene som kommer dårligst ut. Her mangler mer enn halvparten av bygningen og eiendommene vegadresse.

Det er kommunene som fastsetter offisielle adresser til eiendommer og bygninger i Norge. Kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup oppfordrer flere kommuner til å ta et krafttak for å få vegadresser til alle. Målet er at alle skal ha en vegadresse innen 2015.

- For å få dette til, er vi avhengige av at kommunene prioriterer dette høyere enn i dag. Da vi hadde en opptelling i sommer, var det nær 130 kommuner som ikke en gang hadde startet arbeidet med overgang fra matrikkel- til vegadresse, sier hun.

- Alle utrykningskjøretøyer i Norge baserer seg på samme navigasjonssystem med kartinformasjon fra Statens kartverk og Statens vegvesen. Det er avgjørende at denne informasjonen er korrekt og oppdatert, understreker kartverkssjefen.

Verst på landsbygda
Det er på landsbygda, i områder med spredd boligbygging og i hyttefelt, at man i stor grad mangler vegadresser. Her benyttes ofte stedsnavn bygget på lokalkunnskap, og man må være lokalkjent for å finne frem. Inntil senere tid har det fungert. Ambulanse, brannvesen og politi har i stor grad vært stasjonert og betjent av lokale krefter, med god lokalkunnskap.

Også hytter
70 prosent av norske hytter og fritidsboliger mangler vegadresse. Selv i mange nye hyttefelt glimrer eksakte adresser med sitt fravær. Vi tilbringer stadig mer tid på hytta og det er derfor viktig at alle hytter og fritidsboliger har en eksakt adresse.  Også her kan det oppstå situasjoner hvor ambulansen må finne raskt fram til riktig hytte.
 
Sentralisering og mangelfull lokalkunnskap
Men med økende grad av sentralisering av alarmsentraler og bruk av elektroniske kartsystemer i sentralene og i utrykningskjøretøyene, stilles det større krav til entydig adressering. Man kan ikke lenger regne med at de som mottar nødsamtaler, har lokalkunnskap om området det ringes fra.

En eksakt adresse for skadestedet gir utrykningskjøretøyene de opplysningene de trenger for å kunne finne frem. Ut fra den konkrete adressen angis det i navigasjonssystemet helt nøyaktig hvor de skal kjøre. Med disse opplysningene kan de gjennom ulike kartløsninger søke korteste veg til bestemmelsesstedet.

I Telemark er det altså 23 prosent av alle eiendommer og bygninger som ikke har vegadresse, kun gårds- og bruksnummer som adresse (såkalt matrikkeladresse). Dette utgjør 24 000 eiendommer og bygninger.

I følge oversikten fra Statens kartverk var det 1637 eiendommer, eller 24% av eiendommene i Notodden kommune som var uten gateadresse i 2011.

I Sauherad var det 497 (18%) som ikke hadde navn, mens hjartdølene fortsatt har 2920 eiendommer som ikke har adresse.

*Matrikkeladresser: Kun gårds- og bruksnummer Kilde: Statens Kartverk