–Sats pengene på lærerkompetanse – ikke på å rive klasseromsvegger

Det er KrF-gruppeleder Odd Erik Johansens klare råd til sine medpolitikere i Notodden formannskap, som i kveld skal diskutere og vedta et mandat for det såkalte "Bøland-utvalget", som har jobbet i hele år for å få "en bedre skole for pengene".

65 millioner

Og det er innholdet i dokumentet "Den gode skolen i Notodden", som tidligere er vedtatt, og som utvalget nå blir anbefalt å videreutvikle og utdype, som Johansen griper fatt i. For det er prosjektet "den lille skolen i den store", som utvalgets sekretær Odd Magne Røynås, konsulent i Skole 21, har vært så ivrig talsmann for, som utgjør det pedagogiske innholdet i "Den gode skole". Her anbefales det blant annet å "rive klasseromsveggene" og å drive undervisningen i større grupper på tvers av klassetrinna.

–Og dette har Røynås selv beregnet til å koste 65 millioner kroner – bare for barneskolens del. Hva det vil koste for ungdomsskolen vet vi altså ikke, sier KrFs Odd Erik Johansen.

Kvalitet

Som i formannskapet kommer han til å legge fram et konkret forslag om at Bølandutvalget vurderer et annet pedagogisk utgangspunkt enn denne "lille skolen i den store":

–For den løsningen fokuserer på selve bygget og på organiseringen av undervisningen. Og vi vet at det betyr lite for kvaliteten i skolen, sier Johansen, som tidligere i Telen har dokumentert at de skolene man vet har prøvd denne modellen – har hatt dårligere resultater blant elevene sine enn andre skoler.

–Det som betyr noe er først og fremst hvordan læreren arbeider, hvordan lærerne samarbeider innbyrdes, hva slags personlige relasjoner de har til elevene sine og hva slags samarbeid skolen har overfor hjemmene og foreldrene. Og her finns det et interessant norsk prosjekt, som er gjennomført nylig, "læringsmiljø og pedagogisk analyse", omtalt som LP-modellen, der Thomas Nordahl, professor ved høyskolen i Hedmark, har ledet arbeidet som er blitt gjennomført ved Lillegården statlige kompetansesenter i Porsgrunn. Prosjektet er blitt gjennomført på vanlige skoler av folkene fra Lillegården – og de har fått positive og klare resultater ved å jobbe med lærerne og deres kompetanse, sier Odd Erik Johansen.

Suksesskolen

Prosjektet er blitt omtalt som "De har funnet veien til suksesskolen" – og arbeidet resulterte i bedre karakterer for elevene, mindre bråk, mindre mobbing og større trivsel. Nærmere 3.000 elever og 300 lærere fra i alt 14 skoler har deltatt i prosjektet.

–I stedet for å tenke at elevene er problemet og at det er de som må forandre seg, har vi holdt fokus på hvordan lærerne, undervisningen og miljøet på skolen kan endres, sa professor Thomas Nordahl til Dagsavisen i september i fjor.

Samtlige lærere som deltok i prosjektet ble satt på skolebenken for å lære klasseledelse, forståelse og håndtering av atferdsproblemer, samarbeid mellom hjem og skole, bruk og håndheving av regler, ros og oppmuntring. Lærerne fikk også undervisning i hvordan de kunne skape tillit og gode relasjoner til elever og foreldre.

Sammenliknet med andre kontrollskoler oppnådde de 14 skolene som deltok i prosjektet langt bedre resultater på områdene prestasjoner, mindre bråk og kaos, tettere bånd, bedre miljø og økt samarbeid.

Publisert torsdag 07. desember 2006 kl. 00:00.
Sist oppdatert torsdag 07. desember 2006 kl. 00:00.