FORSTO: For Nils Bjørnflaten var det bittert å måtte konstatere at det ble nedleggelse, men han forsto raskt at det var en naturlig konsekvens for giganten midt i byen som følge av en rekke omstendigheter.
– Viste sosialt hjerterom
–Det er med glede jeg tenker tilbake på bedriften og alt den har betydd for byen og menneskene her.
HISTORIE: – Tenk hva denne bedriften har betydd for Notodden fra 1910 til 1986. Det var et eventyr i innlandet fordi det i 1910 ikke var mulig å overføre strøm over lange avstander uten stort tap, sier Nils Bjørnflaten, her ved stemplingstavla og uret ved bedriften.
Anbefalt på Facebook
Det sier den siste fagforeningsformannen Nils Bjørnflaten. Han innrømmer glatt at han har et kjærlighetsforhold til bedriften. I ettertid ser han at det var riktig å legge ned på Notodden.
Høstet og ga
Han betegner enhver bedrift som et liv. Den fødes, vokser, utvikler seg blir voksen og til sist dør. Slik var det med Tinfos Jernverk på Notodden og slik har det vært med en rekke andre, norske bedrifter.
– Klart jeg var bitter da jeg i styret i 1986 ble klar over at det var kroken på døra for mer enn 400 mann. Jeg håpet det skulle vare litt lenger, men kostnadene med transport, omlastinger tre ganger og svikt i markedet gjorde sitt til at jeg raskt erkjente at det var riktig å legge ned. Ikke glem at Holta-familien har sådd, høstet og delt av de verdiene som ble skapt, sier Nils Bjørnflaten, som kom til Tinfos første gang i 1961 og siden tok jobb hver eneste gang han mønstret av båter i utenriksfart han var på. Fra 1972 til 1987 var han kun Tinfos-arbeider.
Ferdig med Tinfos
– Jeg husker en gang jeg mønstret av etter 1 1/2 år i Caribien. Jeg ble beordra til å legge rullebånd over Tinnelva i 25 minusgrader. Der og da var jeg ferdig med Tinfos, men jeg kom tilbake og trivdes med bedriften som jeg mener utviste en utrolig sterk sosial vilje til å ta vare på de svakeste, sier Bjørnflaten.
Datidens Te-Pro
– Jeg sto det sosiale hjertet til ledelsen i bedriften, og da spesielt Ole Holta, svært nær. Gang på gang ble mennesker som i dag ikke har sjans i arbeidslivet en mulighet. Gang på gang ble ansatte som hadde «havnet på fylla» tatt inn igjen med klar beskjed om at de hadde fått en siste sjanse. Tinfos sparte kommunen for enorme utgifter i form av sosialtrygd og de ga ved at også disse arbeiderne bidro med skatt til samfunnet. Ingen tvil om at Tinfos også var datidens Te-Pro (senere Nopro), sier Nils Bjørnflaten.
Fikk utfordringer
– Ikke en dag var lik for mange av oss på Tinfos, vi fikk utfordringer hele tiden. Selv kom jeg inn på Tinfos i 1961 fordi jeg kjørte speedway og motorfrelste Helge Helgesen var formann på verkstedet. Slik var det den gangen, humrer Nils Bjørnflaten.
– Det jeg gleder meg mest over, var arbeidsmiljøet. Vi kunne nok erte hverandre og holde litt gjøn, men vi tok vare på hverandre og hadde en indre justis om at alle skulle gjøre jobben sin. Jeg personlig opplevde at det var kort vei opp til ledelsen om det var noe, men jeg var kanskje i en særstilling fordi jeg også var lokalpolitiker, sier Nils Bjørnflaten.
Maktkamp mot Hydro
Han legger ikke skjul på at det var en åpen og innbitt maktkamp mellom ansatte på Tinfos og Hydro. Hydroarbeidernes forening sto stekt og skulle ha «alt» i kommunepartiet. Arbeiderlaget på Tinfos vokste og utfordret på mange hold. Selv ble Bjørnflaten den første fra Tinfos som tok sete i formannskapet. Det skjedde i 1975.
– Det var faktisk slik at ingen fra Tinfos skulle ansettes i kommunen, det var forbeholdt de som kom fra Hydro, men dette snudde vi på ved ¨å bli like store og sterke som partilaget på Hydro, sier Bjørnflaten.
Kjempet mot AKP-ml
Han bisto fagforeningskjempen Olav Løkamoen i en årrekke og ble selv den siste fagforeningslederen ved Notodden smelteverk fra 1982 til 1987.
– AKP-ml forsøkte å erobre fagforeninga vår, men de maktet det ikke. Vi ville ikke lide samme skjebne som de ansatte på Norluft. Der streiket man nemlig bedriften i hjel. Vi hadde en streik i ny og ned vi også, men det var bare småtteri i forhold. Vi streiket for mer og bedre arbeidsklær og for mer badetid etter endt skift. Vi fikk det, aldri langvarige konflikter, sier Bjørnflaten, som likevel minnes fagforeninga som en Texas-gjeng med reine ord for penga og også ett og annet fysisk nappetak.
Sur Surlien
Tinfos Kjemiske arbeiderforening markerte også sterkt sin avsky mot myndighetenes dagsbøter da bedriften kom litt for seint i mål med rensekravene. Miljøvernminister Rakel Surlien kom for å møte og forklare de ansatte hvorfor de hadde brukt dagsbøter. Det var bare det at de ansatte ved en «tilfeldighet» hadde gått hjem et kvarter før statsråden ankom. Osloavisene skriv med feite typer: «Sur dag for Surlien på Notodden», minnes Bjørnflaten som opplevde harmen og sinnet til statsråden. De ansatte sto skulder ved skulder til ledelsen i saken.
Finruds klare tale
– Klart røyken var en belastning for lokalsamfunnet, men de fleste skjønte også at det var nødvendig at det røyk. Jeg husker godt ordfører Henry Finrud i møte på lærerhøyskolen slo handa i bordplata og sa: «Er dere klar over at det som kommer ut av pipene er velstandsrøyk?»
– 200 millioner ble investert i røykgassrensing, dessverre til liten nytte da bedriften ble lagt ned kort tid etter at renseanlegget ble satt i drift. Nedleggelsen fant sted like før jul i 1986.
Må markere Tinfos
Nils Bjørnflaten har engasjert seg strekt det historiske arbeidet for den tidligere giganten midt i byen. Årsaken er rett og slett at den oppvoksende slekt ikke tror og skjønner at en bedrift med nesten 700 ansatte på det meste lå midt i byen.
– Dette er viktig lokalhistorie og det må vi få markert. Jeg er både stolt og glad for den nettsiden vi nå har laget sammen med Telen på telen.no og jeg er opptatt av vi innen byjubileet i 2013 skal ha på plass skilt på Tinfosområdet slik Hydro har fortalt sin historie fra Heddalsvannet til Svelgfoss.
Naturlig konsekvens
Det var en fantastisk historie som her satte sitt preg på byen i 76 år og som fortsatt lever ved Øye smelteverk som langt på vei ble bygget opp som følge av verdier skapt på Notodden, sier Nils Bjørnflaten, som ikke er bitter for avgjørelsen og nedleggelsen han i dag karakteriserer som en naturlig konsekvens.
Avskjedsbrevet
Bjørnflaten satt i styret i en årrekke 4. september skrev han sitt avskjedsbrev til styreformann Ole Holta hvor han blant annet skrev dette:
«Siden jeg ble valgt inn i styret som de ansattes representant i 1983 og fram til i dag, har det som kjent vært store omveltninger i selskapet Tinfos Jernverk A/S. Til tross for dette har jeg satt meget stor pris på den åpenhet som har rådet i styrets arbeid og som etter min mening kan være et forbilde for andre bedrifter. Jeg vil med dette få takke for meg og ønske styrets formann og styret lykke til med det vanskelige arbeid og beslutninger et styre i en moderne industribedrift har».
